Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

Forrige kapittelNeste kapittel

Abram seirer over fire konger
14I de dager da Amrafel var konge i Sinear, Arjok konge i Ellasar, Kedor-Laomer konge i Elam og Tidal konge over Gojim,  2 førte de krig mot Bera, kongen i Sodoma, Birsja, kongen i Gomorra, Sjinab, kongen i Adma, Sjemeber, kongen i Sebojim, og mot kongen i Bela, det som nå er Soar.  3 Alle disse slo seg sammen og dro til Siddim-dalen, det som nå er Saltsjøen.
   
 4 I tolv år hadde de tjent Kedor-Laomer, men i det trettende året gjorde de opprør.  5 I det fjortende året kom Kedor-Laomer og de kongene som var med ham, og de slo refaittene ved Asjterot-Karnajim, susittene ved Ham, emittene på Kirjatajim-sletten  6 og horittene i Se'ir-fjellene helt til El-Paran, som ligger like ved ørkenen.  7 Så snudde de og kom til Domskilden, det som nå er Kadesj. De la under seg hele området til amalekittene. De slo også amorittene som bodde i Haseson-Tamar.
   
 8 Kongen i Sodoma dro ut sammen med kongen i Gomorra, kongen i Adma, kongen i Sebojim og kongen i Bela, det som nå er Soar. Og de stilte opp til strid mot dem i Siddim-dalen,  9 mot Kedor-Laomer, kongen i Elam, Tidal, kongen over Gojim, Amrafel, kongen i Sinear, og Arjok, kongen i Ellasar – fire konger mot fem. 10 Men i Siddim-dalen var det fullt av jordbekgruver, og da kongene i Sodoma og Gomorra måtte flykte, falt de ned i dem. De som var igjen, flyktet til fjells. 11 De fire kongene tok alt av verdi og alt spiselig i Sodoma og Gomorra og dro bort. 12 Og de tok Lot, Abrams brorsønn, og alt det han eide, og dro bort. Han bodde i Sodoma.
   
13 Da kom en som hadde sluppet unna, og fortalte dette til hebreeren Abram. Han holdt til ved eikelunden til amoritten Mamre, bror til Esjkol og Aner. De hadde en pakt med Abram.
   
14 Da Abram fikk høre at slektningen hans var tatt til fange, mønstret han sine våpenføre menn, 318 menn født i hans hus, og satte etter helt til Dan. 15 Om natten delte de seg, han og mennene hans. De slo dem og forfulgte dem helt til Hoba, som ligger nord for Damaskus. 16 Så førte han hele byttet tilbake. Sin slektning Lot og alt han eide, førte han også tilbake, sammen med kvinnene og folket.
Melkisedek velsigner Abram
17 Etter at han hadde slått Kedor-Laomer og de kongene som var med ham, vendte Abram tilbake. Da dro kongen i Sodoma ut for å møte ham i Slettedalen, det som nå er Kongedalen. 18 Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin. Han var prest for Gud, Den høyeste. 19 Han velsignet ham og sa:
          «Velsignet er Abram av Gud, Den høyeste,
          han som brakte fram himmel og jord!
          
   
20 Velsignet er Gud, Den høyeste,
          som har gitt dine motstandere i din hånd!»
Så ga Abram ham tiende av alt.
   
21 Kongen i Sodoma sa til Abram: «Gi meg folkene, og ta du byttet!» 22 Men Abram sa til kongen i Sodoma: «Jeg løfter hånden opp mot Herren, mot Gud, Den høyeste, han som brakte fram himmel og jord: 23 Ikke så mye som en tråd eller en sandalrem vil jeg ta av alt som er ditt. Du skal ikke kunne si: Jeg har gjort Abram rik. 24 Jeg vil bare ha igjen for det de unge mennene har spist. Og de mennene som var med meg, Aner, Esjkol og Mamre, må få sin del.»
Note: Saltsjøen: Dødehavet.
Note: Kongedalen: sannsynligvis en dal i nærheten av Jerusalem. Jf. 2 Sam 18,18.
1 Mos 14,18 viser til Sal 110,4, Hebr 7,11ff
Note: Melkisedek: konge og prest i Salem, Jerusalem. Jf. Sal 76,3. Navnet kan bety « Sedek (rettferdighet) er konge» eller «rettferdighets konge». Gud, Den høyeste: hebr. El eljon, kanaaneisk gudsnavn. Her brukt om den guden de dyrket i Jerusalem, i v. 22 identifisert med Herren, Israels Gud.
Forrige kapittelNeste kapittel

27. september 2021

Dagens Bibelord

Salmane 38,10–16

Les i nettbibelen

10Herre, du kjenner min lengsel, mitt sukk er ikkje løynt for deg. 11Hjartet hamrar, krafta sviktar, sjølv lyset i auga har forlate meg. 12Vener og dei som står meg nær, held seg borte frå mi plage, mine næraste held seg langt unna. ... Vis hele teksten

10Herre, du kjenner min lengsel, mitt sukk er ikkje løynt for deg. 11Hjartet hamrar, krafta sviktar, sjølv lyset i auga har forlate meg. 12Vener og dei som står meg nær, held seg borte frå mi plage, mine næraste held seg langt unna. 13Dei som står meg etter livet, set snarer for meg. Dei som vil meg vondt, talar om å skada meg, dei grundar dagen lang på svik. 14Men eg er lik ein døv, eg høyrer ikkje, eg er lik ein mållaus som ikkje opnar munnen. 15Eg er lik ein mann som ikkje høyrer og ikkje har svar i sin munn. 16Men det er deg, Herre, eg ventar på. Du vil svara meg, Herre, min Gud.