Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

Forrige kapittelNeste kapittel

Tårnet i Babel
11Hele jorden hadde samme språk og samme ord.  2 Da de brøt opp fra øst, fant de en bred dal i landet Sinear og slo seg ned der.  3 De sa til hverandre: «Kom, så lager vi teglstein og brenner dem harde!» De brukte tegl til byggestein og jordbek til bindemiddel.  4 Og de sa: «Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen, og skaffe oss et navn så vi ikke blir spredt ut over hele jorden!»
   
 5 Da steg Herren ned for å se på byen og tårnet som menneskene bygde.  6 Herren sa: «Se, de er ett folk, og ett språk har de alle. Og dette er det første de gjør! Nå vil ingen ting være umulig for dem, uansett hva de bestemmer seg for å gjøre.  7 Kom, la oss stige ned og forvirre språket deres så den ene ikke forstår den andre!»  8 Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen.  9 Derfor kalte de den Babel, for der forvirret Herren hele jordens språk. Og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.
Sems slekt
10 Dette er Sems slektshistorie. Da Sem var 100 år, fikk han sønnen Arpaksjad, to år etter storflommen. 11 Og etter at Sem hadde fått Arpaksjad, levde han enda 500 år og fikk sønner og døtre.
   
12 Da Arpaksjad var 35 år, fikk han sønnen Sjelah. 13 Og etter at han hadde fått Sjelah, levde Arpaksjad enda 403 år og fikk sønner og døtre.
   
14 Da Sjelah var 30 år, fikk han sønnen Eber. 15 Og etter at han hadde fått Eber, levde Sjelah enda 403 år og fikk sønner og døtre.
   
16 Da Eber var 34 år, fikk han sønnen Peleg. 17 Og etter at han hadde fått Peleg, levde Eber enda 430 år og fikk sønner og døtre.
   
18 Da Peleg var 30 år, fikk han sønnen Re'u. 19 Og etter at han hadde fått Re'u, levde Peleg enda 209 år og fikk sønner og døtre.
   
20 Da Re'u var 32 år, fikk han sønnen Serug. 21 Og etter at han hadde fått Serug, levde Re'u enda 207 år og fikk sønner og døtre.
   
22 Da Serug var 30 år, fikk han sønnen Nahor. 23 Og etter at han hadde fått Nahor, levde Serug enda 200 år og fikk sønner og døtre.
   
24 Da Nahor var 29 år, fikk han sønnen Tarah. 25 Og etter at han hadde fått Tarah, levde Nahor enda 119 år og fikk sønner og døtre.
   
26 Da Tarah var 70 år, fikk han sønnene Abram, Nahor og Haran.
Tarahs slekt
27 Dette er Tarahs slektshistorie. Tarah fikk sønnene Abram, Nahor og Haran. Og Haran fikk sønnen Lot. 28 Haran døde hos sin far Tarah, i sitt fedreland Ur i Kaldea. 29 Abram og Nahor tok seg koner. Abrams kone het Sarai. Nahors kone het Milka og var datter av Haran, far til Milka og Jiska. 30 Sarai var barnløs, hun kunne ikke få barn.
   
31 Tarah tok med seg sønnen Abram og sønnesønnen Lot, Harans sønn, og svigerdatteren Sarai, hans sønn Abrams kone. Sammen forlot de Ur i Kaldea for å dra til Kanaans land. Men da de kom til Harran, slo de seg ned der. 32 Tarahs levetid ble 205 år. Så døde Tarah i Harran.
Note: Sinear: Sumer, den eldste høykulturen i Mesopotamia. Jf. 10,10.
Note: jordbek: et asfaltlignende stoff.
Note: et tårn … til himmelen: Det veldige tempeltårnet i Babel kan være en bakgrunn for fortellingen.
Note: Babel: Navnet kan bety «Guds port», men forbindes her med et hebr. ord som betyr «å forvirre».
Note: Abram: Først i kap. 17 får han navnet Abraham av Herren.
Note: Ur i Kaldea: gammelt kultursentrum i Mesopotamia.
Note: Sarai: Først i kap. 17 får hun navnet Sara av Herren.
1 Mos 11,31 viser til 1 Mos 15,7, Jos 24,2, Neh 9,7
Note: Harran: viktig handelsby i det nordvestlige Mesopotamia, rett nord for dagens grense mellom Syria og Tyrkia.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. oktober 2021

Dagens Bibelord

Romarane 2,1–11

Les i nettbibelen

1Difor har du ikkje noko å unnskylda deg med, du menneske som dømmer, kven du så er. Når du dømmer ein annan, fordømmer du deg sjølv. For du som dømmer, gjer sjølv det same. 2Og vi veit at Guds dom med full rett råkar dei som driv med slikt. ... Vis hele teksten

1Difor har du ikkje noko å unnskylda deg med, du menneske som dømmer, kven du så er. Når du dømmer ein annan, fordømmer du deg sjølv. For du som dømmer, gjer sjølv det same. 2Og vi veit at Guds dom med full rett råkar dei som driv med slikt. 3Men når du, menneske, dømmer dei som gjer dette, og sjølv gjer det same, meiner du då at du skal sleppa unna Guds dom? 4Eller foraktar du at han er grenselaust god, tolmodig og langmodig? Skjønar du ikkje at Guds godleik driv deg til omvending? 5Med ditt harde hjarte som ikkje vil venda om, hopar du opp vreide over deg til vreidedagen, når Gud openberrar sin rettferdige dom. 6Han skal løna kvar og ein etter det han har gjort: 7Dei som trufast gjer det gode og søkjer herlegdom, ære og uforgjengelegdom, skal få evig liv. 8Men dei som berre tenkjer på seg sjølve, som er ulydige mot sanninga og lèt seg leia av uretten, har vreide og harme i vente. 9Naud og angst skal koma over kvart menneske som gjer det vonde, jøde først og så grekar. 10Men herlegdom, ære og fred skal den få som gjer det gode, jøde først og så grekar. 11For Gud gjer ikkje forskjell på folk.