Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

Forrige kapittelNeste kapittel

Kain og Abel
4Mannen var sammen med sin kvinne Eva, og hun ble med barn og fødte Kain. Hun sa: «Jeg har båret fram en mann ved Herrens hjelp.»  2 Siden fødte hun Abel, broren hans. Abel ble sauegjeter, Kain ble jorddyrker.
   
 3 Da det var gått en tid, hendte det at Kain bar fram for Herren et offer av åkerens grøde.  4 Også Abel bar fram et offer, av de førstefødte dyrene fra småfeet og av fettet på dem. Herren så med velvilje på Abel og offeret hans,  5 men på Kain og hans offer så han ikke med velvilje. Da ble Kain brennende harm og så ned.
   
 6 Herren sa til Kain: «Hvorfor er du harm, og hvorfor ser du ned?  7 Hvis du vil gjøre det gode, kan du se opp, men hvis du ikke vil gjøre det gode, ligger synden klar ved døren. Den ønsker makt over deg, men du skal herske over den.»
   
 8 Siden sa Kain til sin bror Abel: *«La oss gå ut på marken!»• Og mens de var ute på marken, gikk Kain løs på sin bror Abel og drepte ham.
   
 9 Da sa Herren til Kain: «Hvor er din bror Abel?» Han svarte: «Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter?» 10 Da sa Herren: «Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden. 11 Forbannet er du! Nå skal du være bannlyst fra den jorden som åpnet munnen og tok imot din brors blod fra din hånd. 12 Når du dyrker åkeren, skal den ikke lenger gi deg av sin rikdom. Fredløs og flyktning skal du være på jorden.»
   
13 Da sa Kain til Herren: «Min skyld er for tung å bære. 14 Se, i dag driver du meg bort fra landet. Jeg må skjule meg for deg. Fredløs og flyktning blir jeg på jorden, og den som finner meg, kan drepe meg.» 15 Men Herren sa til ham: «Nei! Hvis noen dreper Kain, skal det hevnes sju ganger.» Og Herren satte et merke på Kain for at ingen som møtte ham, skulle slå ham i hjel. 16 Så dro Kain bort fra Herren og slo seg ned i landet Nod, øst for Eden.
Kains slekt
17 Kain var sammen med sin kvinne, og hun ble med barn og fødte Henok. Så bygde han en by og ga den navn etter sin sønn Henok. 18 Henok fikk sønnen Irad, og Irad ble far til Mehujael. Mehujael ble far til Metusjael, og Metusjael ble far til Lamek.
   
19 Lamek tok seg to koner. Den ene het Ada, den andre het Silla. 20 Ada fødte Jabal. Han ble stamfar til dem som bor i telt og holder buskap. 21 Hans bror het Jubal. Han ble stamfar til alle dem som spiller på lyre og fløyte. 22 Også Silla fødte en sønn, Tubalkain. Han smidde alle slags redskaper av bronse og jern. Og Tubalkains søster var Naama.
          
   
23 Lamek sa til sine koner:
          «Ada og Silla, hør på meg,
          Lameks koner, lytt til mine ord:
          En mann dreper jeg for et sår,
          en gutt for en skramme.
          
   
24 Kain skal hevnes sju ganger,
          men Lamek syttisju ganger.»

Sets slekt
25 Adam var igjen sammen med sin kvinne, og hun fødte en sønn og kalte ham Set.
          «For Gud har gitt meg et nytt barn
          i Abels sted,
          siden Kain drepte ham.»
26 Også Set fikk en sønn og ga ham navnet Enosj. På den tiden begynte de å påkalle Herrens navn.
Forrige kapittelNeste kapittel

19. januar 2022

Dagens bibelord

Kolossarane 2,16–23

Les i nettbibelen

16Så lat då ingen dømma dykk når det gjeld mat og drikke, høgtider, nymånedagar eller sabbatsdagar. 17Dette er berre skuggen av det som skulle koma, men kroppen høyrer Kristus til. ... Vis hele teksten

16Så lat då ingen dømma dykk når det gjeld mat og drikke, høgtider, nymånedagar eller sabbatsdagar. 17Dette er berre skuggen av det som skulle koma, men kroppen høyrer Kristus til. 18Lat ikkje dei som vil driva med sjølvfornekting og engledyrking, røva sigersprisen frå dykk. Dei går heilt opp i sine eigne syn, og utan grunn blæs dei seg opp av tankar som kjem frå deira eige kjøt og blod, 19og held ikkje fast på han som er hovudet. Ut frå han veks heile kroppen med ein vokster som er av Gud, og blir halden oppe og bunden saman av alle sener og band. 20Når de med Kristus har døydd bort frå grunnkreftene i verda, korleis kan de då leva slik ein gjer i verda, og følgja bod som 21«ta ikkje», «smak ikkje», «rør ikkje»? 22Dette er berre menneskelege bod og lærdomar om ting som er meinte til å brukast og gå til grunne. 23Rett nok har slikt ord på seg for å vera visdom, både sjølvlaga gudsdyrking, sjølvfornekting og mishandling av kroppen. Men det er ingen ting verdt, det tener berre til å gjera kjøtet vårt til lags.