Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Mika

1 2 3 4 5 6 7

Forrige kapittel

Klage og håp
7Ve meg! Det er som når frukten er plukket
          og vinhøsten er over:
          ikke en drue å spise,
          ikke en fiken jeg har lyst på.
          
   
 2 De trofaste er borte fra landet,
          det finnes ingen rettskaffen blant folk.
          Alle ligger på lur etter blod,
          enhver vil fange sin neste i garnet.
          
   
 3 Hendene er gode til å gjøre ondt.
          Høvdingen krever inn,
          dommeren vil ha betaling,
          storkaren sier hva han vil ha,
          og slik snur de om på alt.
          
   
 4 Den beste av dem er som en tornebusk,
          den ærligste verre enn et tornekratt.
          Vaktmennenes dag er kommet, regnskapsdagen.
          Nå er forvirringen der.
          
   
 5 Tro ikke på en kjenning,
          stol ikke på en venn!
          For henne som ligger i din favn,
          må du vokte din munns dører!
          
   
 6 For en sønn forakter sin far,
          en datter setter seg opp mot sin mor,
          en svigerdatter mot sin svigermor,
          en manns husfolk er hans fiender.
          
   
 7 Men jeg vil speide etter Herren,
          vente på Gud, min frelser.
          Min Gud vil høre meg!

Israels gjenreisning
     8 Gled deg ikke over meg, min fiende!
          For om jeg faller, skal jeg reise meg igjen.
          Sitter jeg i mørke, er Herren lys for meg.
          
   
 9 Herrens vrede må jeg bære
          fordi jeg har syndet mot ham,
          inntil han fører min sak
          og skaffer meg rett.
          Han skal føre meg ut i lyset,
          og jeg skal se hans rettferd.
          
   
10 Fienden min skal se det,
          og skam skal dekke
          henne som sa til meg:
          «Hvor er Herren din Gud?»
          Nå blir hun tråkket ned
          som søle i gatene
          mens mine øyne ser på.
          
   
11 En dag skal murene dine bygges opp,
          den dagen skal grensene vides ut.
          
   
12 Den dagen skal de komme til deg
          fra Assur og Egypt,
          fra Egypt og Eufrat,
          fra hav til hav og fra fjell til fjell.
          
   
13 Og jorden skal bli til ødemark
          på grunn av dem som bor på den.
          Det er frukten av gjerningene deres.
          
   
14 Gjet ditt folk med staven din.
          Sauene du eier,
          ligger alene i villmarken,
          midt i det fruktbare landet.
          La dem beite i Basan og Gilead
          slik som i gamle dager.
          
   
15 Jeg vil vise ham underverk,
          som den gangen du dro ut av Egypt.
          
   
16 Folkene skal se det og skamme seg,
          enda så mektige de er.
          De skal legge hånden på munnen,
          og ørene deres skal bli døve.
          
   
17 De skal slikke støv som ormen,
          lik dem som kryper på jorden!
          Fra sine skjul skal de komme
          skjelvende fram for Herren vår Gud.
          De skal gripes av redsel og frykt for deg.

Hvem er en Gud som du?
    18 Hvem er en Gud som du,
          en som tar bort skyld og tilgir synd
          for den resten han eier?
          Han holder ikke evig fast på vreden,
          for han vil gjerne vise miskunn.
          
   
19 Herren skal igjen
          vise barmhjertighet mot oss
          og trå vår skyld under fot.
          Du skal kaste alle våre synder
          ned i havets dyp.
          
   
20 Du vil vise troskap mot Jakob
          og miskunn mot Abraham,
          slik du med ed lovet
          våre fedre i de eldgamle dager.
Mi 7,3 viser til Sal 64,6f
Mi 7,4 viser til Jes 22,5
Mi 7,6 viser til Matt 10,35f
Mi 7,7 viser til Sal 5,4
Mi 7,9 viser til Sal 43,1, Jer 50,34
Note: hans rettferd: Jf. Jes 51,5; Joel 2,23.
Mi 7,12 viser til Jes 19,18ff, Mi 4,1f
Mi 7,13 viser til Mi 3,4
Mi 7,16 viser til Job 29,9
Forrige kapittel

04. desember 2021

Dagens bibelord

Salmene 33,18–22

Les i nettbibelen

18Men Herrens øye hviler på dem som frykter ham og venter på hans miskunn, 19så han kan fri dem fra døden og holde dem i live gjennom hungersnød. 20Vår sjel venter på Herren; han er vår hjelp og vårt skjold. ... Vis hele teksten

18Men Herrens øye hviler på dem som frykter ham og venter på hans miskunn, 19så han kan fri dem fra døden og holde dem i live gjennom hungersnød. 20Vår sjel venter på Herren; han er vår hjelp og vårt skjold. 21Vårt hjerte gleder seg i ham, vi setter vår lit til hans hellige navn. 22La din miskunn være over oss, Herre! Det er deg vi venter på.