Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Mika

1 2 3 4 5 6 7

Forrige kapittel

Klage og håp
7Ve meg! Det er som når frukten er plukket
          og vinhøsten er over:
          ikke en drue å spise,
          ikke en fiken jeg har lyst på.
          
   
 2 De trofaste er borte fra landet,
          det finnes ingen rettskaffen blant folk.
          Alle ligger på lur etter blod,
          enhver vil fange sin neste i garnet.
          
   
 3 Hendene er gode til å gjøre ondt.
          Høvdingen krever inn,
          dommeren vil ha betaling,
          storkaren sier hva han vil ha,
          og slik snur de om på alt.
          
   
 4 Den beste av dem er som en tornebusk,
          den ærligste verre enn et tornekratt.
          Vaktmennenes dag er kommet, regnskapsdagen.
          Nå er forvirringen der.
          
   
 5 Tro ikke på en kjenning,
          stol ikke på en venn!
          For henne som ligger i din favn,
          må du vokte din munns dører!
          
   
 6 For en sønn forakter sin far,
          en datter setter seg opp mot sin mor,
          en svigerdatter mot sin svigermor,
          en manns husfolk er hans fiender.
          
   
 7 Men jeg vil speide etter Herren,
          vente på Gud, min frelser.
          Min Gud vil høre meg!

Israels gjenreisning
     8 Gled deg ikke over meg, min fiende!
          For om jeg faller, skal jeg reise meg igjen.
          Sitter jeg i mørke, er Herren lys for meg.
          
   
 9 Herrens vrede må jeg bære
          fordi jeg har syndet mot ham,
          inntil han fører min sak
          og skaffer meg rett.
          Han skal føre meg ut i lyset,
          og jeg skal se hans rettferd.
          
   
10 Fienden min skal se det,
          og skam skal dekke
          henne som sa til meg:
          «Hvor er Herren din Gud?»
          Nå blir hun tråkket ned
          som søle i gatene
          mens mine øyne ser på.
          
   
11 En dag skal murene dine bygges opp,
          den dagen skal grensene vides ut.
          
   
12 Den dagen skal de komme til deg
          fra Assur og Egypt,
          fra Egypt og Eufrat,
          fra hav til hav og fra fjell til fjell.
          
   
13 Og jorden skal bli til ødemark
          på grunn av dem som bor på den.
          Det er frukten av gjerningene deres.
          
   
14 Gjet ditt folk med staven din.
          Sauene du eier,
          ligger alene i villmarken,
          midt i det fruktbare landet.
          La dem beite i Basan og Gilead
          slik som i gamle dager.
          
   
15 Jeg vil vise ham underverk,
          som den gangen du dro ut av Egypt.
          
   
16 Folkene skal se det og skamme seg,
          enda så mektige de er.
          De skal legge hånden på munnen,
          og ørene deres skal bli døve.
          
   
17 De skal slikke støv som ormen,
          lik dem som kryper på jorden!
          Fra sine skjul skal de komme
          skjelvende fram for Herren vår Gud.
          De skal gripes av redsel og frykt for deg.

Hvem er en Gud som du?
    18 Hvem er en Gud som du,
          en som tar bort skyld og tilgir synd
          for den resten han eier?
          Han holder ikke evig fast på vreden,
          for han vil gjerne vise miskunn.
          
   
19 Herren skal igjen
          vise barmhjertighet mot oss
          og trå vår skyld under fot.
          Du skal kaste alle våre synder
          ned i havets dyp.
          
   
20 Du vil vise troskap mot Jakob
          og miskunn mot Abraham,
          slik du med ed lovet
          våre fedre i de eldgamle dager.
Forrige kapittel

20. januar 2022

Dagens bibelord

Salmane 146,1–10

Les i nettbibelen

1Halleluja! Lovsyng Herren, mi sjel! 2Eg vil lovsyngja Herren heile mitt liv, syngja og spela for min Gud så lenge eg er til. 3Stol ikkje på fyrstar, menneske som ikkje kan hjelpa. 4Dei andar ut og blir til jord att, den dagen fell planane i grus. ... Vis hele teksten

1Halleluja! Lovsyng Herren, mi sjel! 2Eg vil lovsyngja Herren heile mitt liv, syngja og spela for min Gud så lenge eg er til. 3Stol ikkje på fyrstar, menneske som ikkje kan hjelpa. 4Dei andar ut og blir til jord att, den dagen fell planane i grus. 5Sæl er den som har Jakobs Gud til hjelpar og set si von til Herren sin Gud. 6Han skapte himmel og jord, havet og alt som er i dei, han er trufast til evig tid. 7Han hjelper dei undertrykte til deira rett, han gjev mat til dei som svelt. Herren set dei bundne fri. 8Herren gjev dei blinde syn. Herren reiser dei nedbøygde opp. Herren elskar dei rettferdige. 9Herren vernar innflyttarar. Han held enkjer og farlause oppe, men gjer vegen kroket for dei som gjer urett. 10Herren er konge til evig tid, din Gud, Sion, frå slekt til slekt. Halleluja!