Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Amos

1 2 3 4 5 6 7 8 9

Forrige kapittel

Ingen skal slippe Guds straff
9Jeg så Herren stå på alteret.
          Han sa: Slå til søylehodene
          så dørtersklene skjelver,
          knus dem så de faller
          i hodet på alle!
          De som måtte bli igjen, vil jeg drepe med sverd,
          ingen av dem skal kunne flykte,
          ingen skal berge seg unna.
          
   
 2 Om de graver seg ned i dødsriket,
          skal min hånd hente dem opp,
          om de farer opp til himmelen,
          skal jeg styrte dem ned.
          
   
 3 Om de gjemmer seg på Karmels topp,
          skal jeg finne dem og hente dem ned.
          Om de skjuler seg for mine øyne på havets bunn,
          befaler jeg slangen å bite dem.
          
   
 4 Om de må gå som fanger foran sine fiender,
          befaler jeg sverdet å drepe dem.
          Jeg retter øynene mot dem
          til det onde og ikke til det gode.
          
   
 5 Herren, hærskarenes Gud,
          rører ved jorden, og den skjelver.
          Alle som bor der, sørger.
          Hele jorden stiger som Nilen
          og synker som Egypts elv.
          
   
 6 Han som har bygd sine høye saler i himmelen
          og reist sin hvelving over jorden,
          han som kaller på vannet i havet
          og øser det ut over jorden,
           Herren er hans navn.

Straff og renselse
     7 For meg, israelitter, er dere som kusjittene,
          sier Herren.
          Jeg førte Israel opp fra Egypt,
          men også filisterne fra Kaftor
          og arameerne fra Kir.
          
   
 8 Se, Herren Guds øyne er rettet mot det syndige riket:
          Nå skal jeg utslette det fra jorden.
          Nei, jeg skal ikke utslette Jakobs hus,
          sier Herren.
          
   
 9 For se, jeg befaler,
          og jeg rister Israels hus mellom alle folkeslagene
          som når en rister i en sikt
          og ikke et sandkorn faller til jorden.
          
   
10 For sverdet skal de dø,
          alle synderne i folket mitt,
          de som sier: «Det onde når oss ikke,
          det rammer ikke oss.»

Israels gjenreisning
    11 Den dagen reiser jeg opp igjen
          Davids falne hytte.
          Revnene murer jeg igjen,
          og det som ligger i grus, gjenreiser jeg.
          Jeg bygger den som i gamle dager,
          
   
12 så de kan ta resten av Edom i eie
          og alle andre folkeslag
          som navnet mitt er nevnt over,
          sier Herren, som gjør dette.
          
   
13 Se, dager skal komme, sier Herren,
          da den som pløyer, tar igjen den som høster,
          og den som tråkker druer, tar igjen den som sår.
          Druesaft skal dryppe fra fjellene
          og flyte fra alle høyder.
          
   
14 Da vil jeg vende skjebnen for mitt folk Israel.
          De skal bygge opp igjen ødelagte byer og bo i dem.
          De skal plante vinmarker og drikke vinen.
          De skal anlegge hager og spise frukten.
          
   
15 Jeg planter dem i deres egen jord,
          og de skal aldri mer rykkes opp
          av jorden jeg har gitt dem,
          sier Herren din Gud.
Forrige kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.