Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Daniel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Nebukadnesars vanvidd
4«Kong Nebukadnesar til alle folk og nasjoner og tungemål som bor over hele jorden: Rikelig fred!  2 Nå vil jeg gjerne kunngjøre de tegn og under som Gud, Den høyeste, har gjort mot meg.
          
   
 3 Hvor store er hans tegn,
          hvor veldige hans under!
          Hans kongerike er et evig rike,
          hans velde varer fra slekt til slekt.
 4 Jeg, Nebukadnesar, levde sorgløst i mitt hus og satt sunn og frisk i slottet mitt.  5 Da hadde jeg en drøm som gjorde meg redd. Tankene jeg fikk mens jeg lå i sengen, og synene jeg hadde i mitt hode, skremte meg.  6 Jeg ga påbud om at alle vismenn i Babel skulle føres fram for meg og gi meg tydningen av drømmen.  7 Da kom drømmetyderne, åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne inn, og jeg fortalte dem drømmen. Men de kunne ikke gi meg tydningen.  8 Til sist kom Daniel fram for meg, han som kalles Beltsasar etter navnet på min gud. I ham er de hellige guders ånd. Jeg fortalte drømmen til ham:
   
 9 Beltsasar, du som er leder for drømmetyderne, jeg vet at i deg er de hellige guders ånd, og at ikke noe mysterium er for vanskelig for deg. Hør hva jeg så i drømmen, og si meg tydningen! 10 Jeg hadde syner i hodet mens jeg lå i sengen:
        Og se, et tre sto midt på jorden. Det var svært høyt.
11 Treet vokste seg så stort og kraftig at det nådde til himmelen og var synlig til jordens ende. 12 Løvet var vakkert og frukten rik, det ga føde til alle. Dyrene på marken fant skygge under det, og fuglene under himmelen bygde rede i greinene. Alt liv fikk sin føde fra det. 13 Jeg hadde syner i hodet mens jeg lå i sengen. Jeg så, og se! – en hellig vokter kom ned fra himmelen. 14 Han ropte med høy stemme:
          Hugg treet ned, skjær greinene av;
          riv løvet av, kast frukten utover!
          Dyrene under det skal flykte
          og fuglene fly bort fra greinene.
          
   
15 La bare rotstubben stå igjen i jorden,
          i gresset på marken,
          men bundet med lenker av jern og bronse.
          Han skal vætes med dugg fra himmelen,
          som dyrene skal han ete plantene på marken.
          
   
16 Hans menneskehjerte skal forvandles,
          et dyrehjerte skal han få.
          Sju tider skal fare over ham.
          
   
17 Dette har vokterne vedtatt i sitt råd,
          dette har de hellige avgjort ved sitt ord.
Slik skal alle som lever, forstå at Den høyeste rår over menneskenes rike. Han gir det til hvem han vil, og den laveste av alle mennesker kan han sette over det.
   
18 Dette var drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, hadde. Gi meg tydningen, du Beltsasar! For ingen vismann i mitt rike kan det. Men du kan, for de hellige guders ånd er i deg.»
        
19 Daniel, som kaltes Beltsasar, sto en stund forferdet; tankene hans skremte ham. Da sa kongen: «Beltsasar, la ikke drømmen og tydningen skremme deg.» Beltsasar svarte: «Herre, måtte drømmen gjelde fiendene dine og tydningen motstanderne dine! 20 Treet du så, var stort og kraftig. Toppen nådde til himmelen, og treet var synlig over hele jorden. 21 Løvet var vakkert og frukten rik, det ga føde til alle. Dyrene på marken holdt til under det, og fuglene under himmelen hadde rede i greinene. 22 Dette treet er deg selv, konge, stor og mektig som du er. Din makt har vokst, den når helt til himmelen og ditt herredømme til jordens ende. 23 Konge, du så en hellig vokter komme ned fra himmelen, og han sa:
          Hugg treet ned og ødelegg det!
          La bare rotstubben stå igjen i jorden,
          i gresset på marken,
          men bundet med lenker av jern og bronse.
          Han skal vætes med dugg fra himmelen
          og leve som dyrene på marken
          inntil sju tider har fart over ham.
24 Dette er tydningen, konge. Den høyeste har besluttet at dette skal komme over min herre kongen:
   
25 Du skal jages bort fra menneskene og holde til blant dyrene på marken. Du skal spise gress som oksene, og med dugg fra himmelen skal du vætes. Sju tider skal fare over deg inntil du forstår at Den høyeste rår over menneskenes rike og gir det til hvem han vil. 26 Når det ble sagt at en rotstubb av treet skulle stå igjen, betyr det at riket igjen skal være ditt fra den tid du forstår at Himmelen har makten. 27 Derfor, konge, ta imot mitt råd! Riv deg løs fra dine synder med rettferd og fra din skyld med barmhjertighet mot de nødlidende. Så skal din lykke vare lenge.»
        
28 Alt dette hendte med kong Nebukadnesar. 29 Tolv måneder senere, da kongen en gang gikk omkring på taket av slottet i Babel, 30 utbrøt han: «Dette er det store Babel som jeg med min veldige makt har bygd til kongssete, til ære for min herlighet!» 31 Før kongen var ferdig med å snakke, kom en stemme fra himmelen: «Dette er sagt til deg, kong Nebukadnesar: Riket er tatt fra deg. 32 Du skal jages bort fra menneskene og holde til blant dyrene på marken. Du skal spise gress som oksene. Sju tider skal fare over deg inntil du forstår at Den høyeste rår over menneskenes rike og gir det til hvem han vil.»
   
33 I samme øyeblikk gikk dette ordet i oppfyllelse på Nebukadnesar. Han ble jaget bort fra menneskene og spiste gress som oksene. Med dugg fra himmelen ble kroppen hans vætet, inntil håret ble langt som ørnefjær og neglene som fugleklør.
        
34 «Da tiden var omme, løftet jeg, Nebukadnesar, blikket mot himmelen, og jeg fikk forstanden tilbake. Jeg priste Den høyeste og æret ham som lever evig:
          Hans velde er et evig velde,
          hans rike varer fra slekt til slekt.
          
   
35 Alle som bor på jorden,
          er for ingenting å regne.
          Han gjør som han vil med himmelens hær
          og med dem som bor på jorden.
          Ingen kan holde ham tilbake,
          ingen kan si til ham:
          Hva er det du gjør?
36 I samme øyeblikk fikk jeg forstanden tilbake, og jeg fikk min herlighet og glans igjen, til ære for kongeriket mitt. Rådsherrene og stormennene mine søkte meg. På ny ble jeg innsatt som konge og fikk enda større makt enn før. 37 Jeg, Nebukadnesar, lover, priser og ærer nå himmelens konge. For alle hans gjerninger er sanne og hans veier rette. Han kan bøye dem som er hovmodige i sin ferd.»
< Forrige kapittelNeste kapittel >

04. desember 2022

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? ... Vis hele teksten

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4Og dit jeg går, vet dere veien.» 5Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» 6Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. 7Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» 8Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? 10Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. 11Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. 12Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far. 13Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli æret gjennom Sønnen. 14Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? ... Vis hele teksten

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? 3Og når eg har gått og gjort klar ein stad til dykk, kjem eg att og tek dykk til meg, så de skal vera der eg er. 4Og dit eg går, veit de vegen.» 5Tomas seier til han: «Herre, vi veit ikkje kvar du går; korleis kan vi då vita vegen?» 6Jesus seier: «Eg er vegen, sanninga og livet. Ingen kjem til Far utan gjennom meg. 7Har de kjent meg, skal de òg kjenna Far min. Frå no av kjenner de han og har sett han.» 8Filip seier til han: «Herre, syn oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarar: «No har eg vore så lang ei tid saman med dykk, og du kjenner meg ikkje, Filip? Den som har sett meg, har sett Far. Korleis kan du då seia: ‘Syn oss Far’? 10Trur du ikkje at eg er i Far og Far i meg? Dei ord eg talar til dykk, har eg ikkje frå meg sjølv; det er Far som er i meg og gjer sine gjerningar. 11Tru meg: Eg er i Far og Far i meg. Om ikkje for anna, så tru det for gjerningane skuld. 12Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Den som trur på meg, skal gjera dei gjerningane som eg gjer, ja, større gjerningar enn dei, for eg går til Far. 13Og det de bed om i mitt namn, vil eg gjera, så Faderen skal bli herleggjord gjennom Sonen. 14Bed de meg om noko i mitt namn, så skal eg gjera det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? ... Vis hele teksten

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? 3Mun manan gárvvistit didjiide saji, muhto boađán fas ruoktot ja vieččan din lusan, vai dii lehpet doppe gos mun lean. 4Ja dii gal diehtibehtet geainnu dohko gosa mun manan.” 5Tomas dajai sutnje: “Hearrá, eat mii dieđe gosa don manat. Mo mii de sáhttit diehtit geainnu?” 6Jesus vástidii: “Mun lean geaidnu, duohtavuohta ja eallin. Ii oktage boađe Áhči lusa muđui go mu bokte. 7Jos dii dovdabehtet mu, de oahppabehtet dovdat maiddái mu Áhči. Dii dovdabehtet su juo dál, diihan lehpet oaidnán su.” 8Filip dajai sutnje: “Hearrá, divtte min oaidnit Áhči, de das lea midjiide galle.” 9Jesus vástidii: “Itgo don, Filip, dovdda mu, vaikko mun lean leamaš juo ná guhká din luhtte? Gii lea oaidnán mu, dat lea oaidnán Áhči. Mo don de sáhtát dadjat: ‘Divtte min oaidnit Áhči’? 10Itgo don oskko ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste? Go mun sártnun didjiide, de mun in sártno iešalddán: Áhčči lea mu siste ja dahká iežas daguid. 11Oskot munnje go mun cealkkán ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste. Jos dii muđui ehpet oskko, de oskot mu daguid dihte. 12Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Dat gii osku munnje, dahká daid daguid maid mun dagan, ja velá stuoribuidge, dasgo mun manan Áhči lusa. 13Ja maid ihkinassii dii átnubehtet mu nammii, dan mun dagan, vai Áhčči hearvásin dahkkojuvvo Bártni bokte. 14Juos dii átnubehtet juoidá mu nammii, de mun dagan dan.