Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Andre Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40

Forrige kapittelNeste kapittel

Herren er min styrke
15Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren:
        
          Jeg vil synge for Herren,
          for han er høyt opphøyd;
          hest og rytter kastet han i havet.
          
   
 2 Herren er min kraft og min styrke,
          han er blitt min frelse.
          Han er min Gud, ham vil jeg prise,
          min fars Gud, ham vil jeg opphøye.
          
   
 3 Herren er en kriger,
           Herren er hans navn.
          
   
 4 Faraos vogner og hele hans hær
          kastet han i havet,
          dyktige krigere druknet i Sivsjøen.
          
   
 5 Havdypene skjulte dem,
          de sank som stein i dypet.
          
   
 6 Herre, din høyre hånd er herlig i makt,
          din høyre hånd knuser fiender, Herre.
          
   
 7 I din velde slår du ned dem som reiser seg mot deg.
          Du slipper din harme løs,
          den fortærer dem som strå.
          
   
 8 Ved et pust fra din nese
          tårnet vannet seg opp.
          Strømmene sto som en voll,
          dypene stivnet i havets hjerte.
          
   
 9 Fienden sa:
          «Jeg følger etter og tar dem igjen,
          deler bytte og stiller all min lyst.
          Jeg drar sverdet og utrydder dem med min hånd.»
          
   
10 Du lot din pust blåse,
          og havet skjulte dem.
          De sank som bly i det veldige vannet.
          
   
11 Hvem er som du blant gudene, Herre?
          Hvem er som du, herlig og hellig,
          skremmende i storverk,
          underfull i gjerning?
          
   
12 Du rakte ut din høyre hånd,
          og jorden slukte dem.
          
   
13 I kjærlighet førte du
          det folket som du fridde ut.
          Du ledet dem med din kraft
          til din hellige bolig.
          
   
14 Folkene hørte det og skalv,
          angst grep dem som bor i Filisterland.
          
   
15 Da ble Edoms høvdinger forferdet,
          Moabs mektige skalv,
          motet sviktet alle som bor i Kanaan.
          
   
16 Angst og redsel kommer over dem,
          ved din veldige arm blir de som forsteinet,
          mens ditt folk drar forbi, Herre,
          mens folket som du har vunnet, drar forbi.
          
   
17 Du skal føre dem inn og plante dem
          på fjellet som er din eiendom,
          på stedet du har gjort til din bolig, Herre,
          helligdommen som dine hender
          har grunnlagt, Herre.
          
   
18 Herren er konge til evig tid.
        
19 Da faraos hester med vogner og ryttere gikk ut i havet, lot Herren vannet vende tilbake over dem. Men israelittene gikk tørrskodd gjennom havet.
   
20 Så tok Arons søster Mirjam, som var profet, en tromme i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne, slo på tromme og danset. 21 Mirjam sang i vekselsang med dem:
        
          «Syng for Herren,
          for han er høyt opphøyd,
          hest og rytter kastet han i havet!»

Vann i ørkenen
22 Moses lot Israel bryte opp fra Sivsjøen, og de kom til ørkenen Sjur. De gikk tre dager i ørkenen uten å finne vann. 23 Så kom de til Mara, men de kunne ikke drikke vannet i Mara fordi det var bittert. Derfor ble stedet kalt Mara. 24 Folket klaget til Moses og sa: «Hva skal vi drikke?» 25 Da ropte han til Herren, og Herren viste ham et tre. Det kastet han i vannet, og vannet ble friskt.
        I Mara fastsatte han lov og rett for folket, og der satte han dem på prøve.
26 Han sa: «Hvis du fullt og helt adlyder Herren din Guds røst og gjør det som er rett i hans øyne, lytter til hans bud og holder alle hans forskrifter, da skal jeg ikke legge på deg alle de sykdommene jeg la på egypterne. For jeg, Herren, er den som helbreder deg.»
   
27 Siden kom de til Elim. Der var det tolv vannkilder og sytti daddelpalmer. Og de slo leir der ved vannet.
2 Mos 15,17 viser til Sal 78,54
Note : fjellet: Sion-fjellet i Jerusalem.
Note : Mara: Navnet betyr «bittert».
Note : Elim: oase på vestsiden av Sinai-halvøya.
Forrige kapittelNeste kapittel

10. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,4–14

Les i nettbibelen

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.