Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Andre Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40

Forrige kapittelNeste kapittel

Moses blir født
2Det var en mann av Levis hus som giftet seg med en levitt-datter.  2 Kvinnen ble med barn og fødte en sønn. Da hun så at det var en fin gutt, gjemte hun ham i tre måneder.  3 Men da hun ikke kunne holde ham gjemt lenger, laget hun en kurv av papyrusrør til ham. Den tettet hun med bek og tjære. Så la hun gutten i kurven og satte den ut i sivet ved bredden av Nilen.  4 Søsteren hans stilte seg et stykke unna for å se hva som ville skje med ham.
   
 5 Da kom faraos datter ned til elven for å bade, mens de unge jentene i følget hennes gikk fram og tilbake langs elvebredden. Hun fikk øye på kurven i sivet og sendte en av tjenestejentene sine for å hente den.  6 Så åpnet hun den og fikk se gutten, et lite barn som lå og gråt. Hun syntes synd på ham og sa: «Dette er et av hebreernes guttebarn.»
   
 7 Da sa søsteren hans til faraos datter: «Skal jeg gå og hente en hebreerkvinne som kan amme gutten for deg?»  8 «Ja, gå!» sa faraos datter. Så gikk den unge jenta og hentet moren til gutten.  9 Faraos datter sa til henne: «Kan du ta denne gutten og amme ham for meg? Jeg skal gi deg lønn.» Og kvinnen tok gutten og ammet ham. 10 Gutten vokste opp, og hun gikk til faraos datter med ham, og gutten ble en sønn for henne. Hun ga ham navnet Moses, «for jeg har dratt ham opp av vannet», sa hun.
Moses flykter til Midjan
11 En tid etter, da Moses var blitt voksen, gikk han ut til sine landsmenn og fikk se tvangsarbeidet. Han så en egypter som slo en hebreer, en av hans landsmenn. 12 Moses så seg om til alle sider, og da han ikke så noen, slo han egypteren i hjel og gjemte ham i sanden.
   
13 Dagen etter gikk han ut igjen. Da fikk han se to hebreere som sloss. Han sa til den som hadde skylden: «Hvorfor slår du din neste?» 14 Mannen svarte: «Hvem har satt deg til leder og dommer over oss? Tenker du å drepe meg slik du drepte egypteren?» Da ble Moses redd og sa til seg selv: «Så er saken likevel blitt kjent!»
   
15 Da farao hørte om dette, prøvde han å få Moses drept. Men Moses flyktet fra farao. Han slo seg ned i landet Midjan, der han bodde ved en brønn.
   
16 Presten i Midjan hadde sju døtre. De kom og dro opp vann og fylte trauene så farens småfe fikk drikke. 17 Men det kom noen gjetere og jaget dem bort. Da grep Moses inn og hjalp dem, og han ga småfeet deres vann.
   
18 Da de kom hjem til Re'uel, faren sin, spurte han: «Hvorfor kommer dere så tidlig i dag?» 19 De svarte: «En egypter berget oss fra gjeterne. Han dro også opp vann for oss og ga småfeet å drikke.» 20 «Hvor er han?» spurte faren døtrene. «Hvorfor gikk dere fra mannen? Hent ham, så han kan få seg mat.»
   
21 Moses gikk med på å bo hos mannen, og han ga Moses datteren Sippora til kone. 22 Hun fødte en sønn, og Moses ga ham navnet Gersjom, «for jeg er blitt innflytter i et fremmed land», sa han.
Guds navn og Guds kall
23 Lenge etter dette døde kongen i Egypt. Israelittene sukket og klaget over slavearbeidet, og skriket deres steg opp til Gud. 24 Gud hørte hvordan de stønnet, og Gud husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. 25 Gud så til israelittene; Gud kjente dem.
Note: kurv: samme ord som «ark» i Noah-fortellingen, 1 Mos 6–9.
Note: Moses: Navnet er egyptisk og betyr «sønn» eller «barn». Det ligner et hebr. ord for «å dra opp».
2 Mos 2,18 viser til 4 Mos 10,29
Note: Re'uel: Presten i Midjan heter ellers Jetro. Jf. 3,1; 4,18; 18,1.
Note: Gersjom: Navnet ligner de hebr. ordene for «innflytter» og «der».
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»