Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

Forrige kapittelNeste kapittel

Josef forteller hvem han er
45Da klarte ikke Josef lenger å legge bånd på seg for alle som sto omkring ham. Han ropte: «La alle gå ut herfra!» Dermed var det ingen andre sammen med ham da Josef lot brødrene sine få vite hvem han var.  2 Han brast i gråt så høyt at egypterne hørte det, og faraos hus fikk høre om det.  3 Så sa Josef til brødrene sine: «Jeg er Josef! Lever far ennå?» Men brødrene kunne ikke svare ham, for de sto skrekkslagne foran ham.  4 Josef sa til dem: «Kom hit til meg!» De gikk bort til ham, og han sa:
        Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.
 5 Vær nå ikke nedslått og anklag ikke dere selv fordi dere solgte meg. Det var for å berge liv at Gud sendte meg foran dere.  6 I to år har det vært hungersnød i landet, og i enda fem år skal det verken pløyes eller høstes.  7 Men Gud sendte meg i forveien for å la dere bli en rest på jorden, slik at dere skal leve og mange bli berget.  8 Så det var ikke dere som sendte meg hit, men Gud. Han satte meg til far for farao, til herre over hele hans hus og til hersker over hele Egypt.  9 Skynd dere, dra opp til far og si: Så sier Josef, sønnen din: «Gud har satt meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, og drøy ikke! 10 Du skal få bo i Gosen og være nær meg, både du, barna og barnebarna dine, småfeet og storfeet ditt og alt du eier. 11 Jeg skal sørge for deg der, for ennå kommer det fem år med hungersnød. Verken du eller ditt hus eller noen av dine skal lide nød.» 12 Nå ser dere med egne øyne, både dere og min bror Benjamin, at det er jeg som taler til dere. 13 Fortell far om all den ære og makt jeg har i Egypt, og om alt dere har sett. Skynd dere, kom hit ned med far.
   
14 Så kastet han seg om halsen på Benjamin, broren sin, og gråt, og Benjamin gråt på skulderen hans. 15 Han kysset alle brødrene sine og gråt med dem. Etter dette snakket brødrene med ham.
Hjemreisen
16 Da de fikk høre i faraos hus at Josefs brødre var kommet, ble farao og tjenerne hans glade. 17 Farao sa til Josef: «Si til brødrene dine: Dette skal dere gjøre: Less på dyrene deres og dra hjem til Kanaan! 18 Ta så faren deres og familiene deres og kom til meg, så skal jeg gi dere det beste landet i Egypt, og dere skal spise av det feteste i landet. 19 Du skal by dem å gjøre dette: Ta med vogner fra Egypt til kvinnene og barna! Hent faren deres og kom hit! 20 Dere skal ikke bry dere om eiendelene deres, for det beste i hele Egypt skal tilhøre dere.»
   
21 Israels sønner gjorde så. Josef ga dem vogner, slik farao hadde sagt, og mat på veien. 22 Han ga nye klær til hver av dem. Til Benjamin ga han tre hundre sjekel sølv og fem klesskift. 23 Til faren sendte han ti esler med noe av det beste som fantes i Egypt, og ti eselhopper som bar tresket korn, brød og mat til farens reise. 24 Så sendte han brødrene av sted. Da de dro, sa han: «Dere må ikke krangle på veien!»
   
25 De dro opp fra Egypt og kom til sin far Jakob i Kanaan. 26 De fortalte: «Josef lever. Han er hersker over hele Egypt.» Men faren var like kald i hjertet, for han trodde dem ikke. 27 Da fortalte de ham alt Josef hadde sagt dem, og han fikk se vognene som Josef hadde sendt for å hente ham. Da livnet Jakob til. 28 «Dette er stort!» sa Israel. «Josef, sønnen min, lever ennå! Jeg vil reise og se ham før jeg dør.»
1 Mos 45,8 viser til 1 Mos 37,8
Note: far for farao: tittel på en høy embetsmann i det gamle Egypt.
Note: Gosen: fruktbart landområde på østsiden av Nil-deltaet.
Note: 300 sjekel: ca. 3,5 kg.
Forrige kapittelNeste kapittel

04. desember 2021

Dagens bibelord

Salmene 33,18–22

Les i nettbibelen

18Men Herrens øye hviler på dem som frykter ham og venter på hans miskunn, 19så han kan fri dem fra døden og holde dem i live gjennom hungersnød. 20Vår sjel venter på Herren; han er vår hjelp og vårt skjold. ... Vis hele teksten

18Men Herrens øye hviler på dem som frykter ham og venter på hans miskunn, 19så han kan fri dem fra døden og holde dem i live gjennom hungersnød. 20Vår sjel venter på Herren; han er vår hjelp og vårt skjold. 21Vårt hjerte gleder seg i ham, vi setter vår lit til hans hellige navn. 22La din miskunn være over oss, Herre! Det er deg vi venter på.