Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >
17En bønn av David.
        
          Hør, Herre, la min rettferd tale,
          lytt til min bønn, hør når jeg roper,
          mine lepper er uten svik.
          
   
 2 Fra deg må retten min komme,
          dine øyne ser jo hva som er rett!
          
   
 3 Prøv mitt hjerte,
          gransk det om natten,
          prøv meg med ild!
          Du finner ikke noe skammelig hos meg.
          Min munn synder ikke.
          
   
 4 Hva mennesker enn gjorde,
          voktet jeg meg for voldsmenns vei,
          etter ditt ord.
          
   
 5 Stødig gikk jeg i dine spor,
          føttene vaklet ikke.
          
   
 6 Gud, jeg roper til deg, du som svarer.
          Vend øret til meg og hør mine ord!
          
   
 7 Vis din underfulle miskunn!
          Du frelser dem som flykter fra fiender
          og søker tilflukt ved din høyre hånd.
          
   
 8 Vokt meg som din øyensten,
          skjul meg i skyggen av dine vinger
          
   
 9 for lovløse som plyndrer meg,
          for dødsfiender som omringer meg.
          
   
10 De har lukket sitt harde hjerte,
          med munnen taler de hovmodige ord.
          
   
11 Nå omringer de oss hvor vi går,
          de tenker å slå meg til jorden.
          
   
12 Han ligner en rovgrisk løve,
          en ungløve som ligger på lur.
          
   
13 Reis deg, Herre!
          Gå imot ham og tving ham i kne!
          Fri meg fra den lovløse med ditt sverd,
          
   
14 Herre, fri meg fra mennesker med din hånd,
          fra denne verdens mennesker
          som har fått sin lønn i livet.
          Fyll magen deres med det du har tiltenkt dem,
          så sønnene blir mette
          og overlater resten til sine barn!
          
   
15 Men frikjent skal jeg få se ditt ansikt.
          Når jeg våkner, skal jeg mettes ved synet av deg.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.