Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Forkynneren
Kapittel 91 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
Alle går samme vei 9Ja, alt dette la jeg meg på hjertet for å prøve om de rettferdige og vise og det de gjør, er i Guds hånd. Ingen mennesker kan vite hva som ligger foran dem, om det er kjærlighet eller hat. 2 En og samme ende får de alle, den rettferdige og den urettferdige, den gode, den som er ren, og den som er uren, den som bærer fram offer, og den som ikke gjør det. Det går med den gode som med synderen, med den som sverger, som med den som er redd for å sverge. 3 Dette er det onde med alt som skjer under solen, at det går alle på samme vis; menneskenes hjerte er fullt av det onde, uforstand har de i sinnet så lenge de lever, og siden går de til de døde. 4 For den som hører med blant de levende, er én ting sikkert: Det er bedre å være en levende hund enn en død løve. 5 De levende vet at de skal dø, men de døde vet ingen ting. De har ingen lønn i vente, for minnet om dem er glemt. 6 Det er for lenge siden slutt med deres kjærlighet, med både hatet og misunnelsen deres. Aldri mer skal de få del i alt det som skjer under solen. 7 Så gå og spis ditt brød med glede, og drikk din vin med glede i hjertet! For Gud har allerede godtatt det du gjør. 8 Ha alltid hvite festklær på, la oljen flyte over ditt hode! 9 Nyt livet med kvinnen du elsker, alle dine flyktige levedager, de som Gud gir deg under solen, ja, alle dine flyktige dager. For dette er din lodd i livet, midt i ditt strev og ditt arbeid under solen. 10 Alt dine hender kan gjøre, gjør det med den kraften du har. For i dødsriket, dit du går, er det verken gjerning eller tanke, verken kunnskap eller visdom. 11 Videre så jeg under solen: Det er ikke de raske som vinner løpet, ikke de tapre som seirer i krig, ikke de vise som får brød, ikke de forstandige som blir rike, ikke de dyktige som finner velvilje, for tiden og uhellet rammer dem alle. 12 Ja, mennesket vet ikke når tiden er inne. Slik fisken fanges i det onde garnet, slik fuglen går i snaren, slik blir menneskene fanget av ulykkens tid, brått faller den over dem. Den fattige vismannen 13 Jeg så også noe annet om visdommen under solen, og det har overveldet meg: 14 Det var en liten by, få innbyggere hadde den. En mektig konge kom imot den, omringet byen og bygde store voller mot den. 15 I byen fantes en mann som var fattig, men vis. Det var han som berget byen med sin visdom. Likevel var det ingen som husket denne fattige mannen. 16 Da sa jeg: Visdom er bedre enn styrke; men den fattiges visdom blir foraktet, hans ord blir ikke lagt merke til. Ordtak om visdom og dårskap 17 Lavmælte ord fra den vise høres bedre enn en herskers rop blant dårer. 18 Visdom er bedre enn krigsvåpen, men én som trår feil, kan ødelegge mye godt. Fork 9,3 viser til 1 Mos 8,21 Fork 9,9 viser til Ordsp 5,18 Fork 9,16 viser til Ordsp 21,22, Ordsp 24,5, Fork 7,19 |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten
25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.