Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Forkynneren

Kapittel 2
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Forrige kapittelNeste kapittel

Kongens rikdom og storhet
2Jeg sa i mitt hjerte:
          Gå nå og prøv gleden
          og nyt det som er godt!
          Men også dette var forgjengelig.
          
   
 2 Om latteren sa jeg: Den er en narr,
          og om gleden: Hva tjener den til?
          
   
 3 Jeg bestemte meg for å la kroppen nyte vin,
          mens hjertet ledet meg ved visdom.
          Jeg ville prøve dårskapen,
          helt til jeg forsto hva som er godt for menneskene
          den korte tiden de lever under himmelen.
          
   
 4 Så satte jeg store ting i verk:
          Jeg bygde hus og plantet vinmarker,
          
   
 5 jeg anla hager og parker
          og plantet alle slags frukttrær i dem.
          
   
 6 Jeg bygde dammer for å vanne
          lunder med frodige trær.
          
   
 7 Jeg kjøpte meg slaver og slavekvinner,
          jeg hadde slaver som var født i mitt hus.
          Jeg skaffet meg mer storfe og småfe
          enn noen hadde hatt
          før meg i Jerusalem.
          
   
 8 Jeg samlet meg sølv og gull,
          og kongelige skatter fra andre riker.
          Jeg holdt meg med sangere og sangerinner
          og det som er mennenes lyst,
          kvinner og atter kvinner.
          
   
 9 Jeg ble stor i makt og rikdom,
          ja, større enn noen som har levd i Jerusalem før meg.
          Men visdommen beholdt jeg.
          
   
10 Jeg sa ikke nei til noe av det mine øyne begjærte;
          jeg nektet meg ingen glede.
          Ja, hjertet gledet seg over alt mitt arbeid;
          det var lønnen for mitt strev.
          
   
11 Så vendte jeg blikket
          mot alt mine hender hadde gjort,
          alt jeg hadde samlet ved mitt arbeid.
          Og se, alt var like forgjeves som å gjete vinden.
          Det er ingenting å vinne under solen.
          
   
12 Jeg vendte blikket mot visdom,
          mot uforstand og dårskap.
          Hva kan den gjøre som kommer etter kongen?
          Ikke annet enn det som er gjort før ham.
          
   
13 Jeg så at visdom er bedre enn dårskap,
          slik lyset er bedre enn mørket.
          
   
14 Den vise har øyne i hodet,
          mens dåren går omkring i mørke.
          Men jeg skjønte også
          at slik det går den ene,
          slik går det dem begge.
          
   
15 Og jeg sa i mitt hjerte:
          Slik det går dåren, skal det også gå meg.
          Så hva skal all min visdom tjene til?
          Og jeg svarte i mitt hjerte:
          Også dette er forgjengelig.
          
   
16 For minnet om den vise
          lever ikke lenger enn minnet om dåren.
          I dagene som kommer,
          er alt for lengst blitt glemt.
          Ja, den vise må dø, han slik som dåren.
          
   
17 Da hatet jeg livet,
          for alt som skjer under solen, plaget meg.
          Alt er like forgjeves som å gjete vinden.
          
   
18 Jeg hatet alt jeg hadde strevd
          og arbeidet med under solen.
          Alt må jeg overlate
          til den som kommer etter meg.
          
   
19 Hvem vet om det blir en vis eller en dåre
          som skal herske over det jeg har vunnet
          med mitt arbeid og min visdom under solen?
          Også dette er forgjeves.
          
   
20 Da ble jeg grepet av fortvilelse i mitt hjerte
          over alt jeg har arbeidet
          og strevd med under solen.
          
   
21 For en mann kan vinne mye
          med visdom, kunnskap og dyktighet,
          men må likevel gi det i arv til en annen
          som ikke har hatt noe strev med det.
          Også dette er forgjeves; en ulykke er det.
          
   
22 Hva har mennesket igjen
          for alt sitt arbeid, alt hjertet jager etter,
          for alt det strever med under solen?
          
   
23 Alle menneskets dager er fulle av smerte,
          og alt det driver med, bringer sorg.
          Ikke engang om natten
          faller hjertet til ro.
          Også dette er forgjeves.

Alt er en gave fra Gud
    24 Ingen ting er bedre for et menneske
          enn å spise og drikke
          og unne seg gode dager
          midt i alt sitt strev.
          Men jeg fikk se at også dette
          kommer fra Guds hånd;
          
   
25 for hvem kan spise og være glad
          uten at det er gitt av ham?
          
   
26 Ja, Gud gir visdom, kunnskap og glede
          til den som er god i hans øyne.
          Men den som synder,
          gir han strevet med å samle og sanke,
          og siden må han gi alt sammen
          til den som er god i Guds øyne.
          Også dette er forgjeves, det er som å gjete vinden.
Forrige kapittelNeste kapittel

27. februar 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningene 16,25–34

Les i nettbibelen

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.