Storflommen
7Herren sa til Noah: «Gå inn i arken, du og hele din husstand! For du er den eneste jeg i denne tid har sett som er rettferdig for meg. 2 Av alle rene dyr skal du ta med deg sju par, hann og hunn sammen, og av alle dyr som ikke er rene, ett par, hann og hunn sammen, 3 av himmelens fugler på samme måte, sju par, hann og hunn, for å holde hver art på hele jorden i live. 4 For om sju dager vil jeg la det regne på jorden i førti dager og førti netter og utslette fra jorden alt som finnes, alt jeg har laget.» 5 Og Noah gjorde alt som Herren hadde pålagt ham. 6 Noah var 600 år da storflommen kom over jorden.
    7 Så gikk Noah inn i arken sammen med sønnene, sin kone og svigerdøtrene, for å komme unna vannet fra storflommen. 8 Av de rene dyrene og av dyrene som ikke er rene, av fuglene og av alt som kryper på marken, 9 kom to og to, hann og hunn, inn til Noah i arken, slik Gud hadde pålagt Noah.
    10 Og etter sju dager skjedde det. Da kom vannet fra storflommen over jorden. 11 I det året Noah fylte 600 år, den syttende dagen i den andre måneden, brøt alle kilder i det store dypet fram, og himmelens sluser åpnet seg. 12 Og det regnet over jorden i førti dager og førti netter. 13 Nettopp på denne dagen gikk Noah og sønnene hans, Sem, Ham og Jafet, inn i arken sammen med Noahs kone og de tre svigerdøtrene hans, 14 både de og alle slags ville dyr, alle slags fe, alle slags kryp som det kryr av på jorden, og alle slags fugler, alt som har vinger å fly med. 15 De kom inn til Noah i arken, to og to av alt som er av kjøtt og blod, alt som har livsånde i seg. 16 De som kom, hann og hunn av alt som er av kjøtt og blod, gikk inn slik Gud hadde pålagt Noah. Og Herren lukket igjen etter ham.
    17 Da kom storflommen over jorden i førti dager. Vannet steg og løftet arken, så den fløt opp fra jorden. 18 Vannet flommet og steg høyt over jorden, og arken drev omkring på vannet. 19 Veldig og mektig flommet vannet over jorden og skjulte alle høye fjell under himmelen. 20 Femten alen steg vannet over fjellene, og fjellene ble skjult.
    21 Da omkom alt levende som det krydde av på jorden, både fugler og fe og ville dyr og alt myldrende kryp på jorden, og alle mennesker. 22 Alt som hadde livspust i nesen, alt levende på landjorden, døde. 23 Han utslettet alt som fantes på jorden, fra mennesker til fe, kryp og himmelens fugler, alt ble utslettet fra jorden. Bare Noah og de som var med ham i arken, ble tilbake. 24 Og vannet flommet over jorden i 150 dager.

< Forrige kapittel

Neste kapittel >

26. mars 2023

Dagens bibelord

Lukas 1,26–38

Les i nettbibelen

26Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, 27til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. 28Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» 29Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. 30Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. 31Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. 32Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. 33Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» 34Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» 35Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. 36Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. 37For ingen ting er umulig for Gud.» 38Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.

Dagens bibelord

Lukas 1,26–38

Les i nettbibelen

26Men då Elisabet var i sjette månaden, vart engelen Gabriel send frå Gud til ein by i Galilea som heitte Nasaret, 27til ei jomfru som var lova bort til Josef, ein mann av Davids ætt. Namnet hennar var Maria. 28Engelen kom inn til henne og sa: «Ver helsa, du som har fått nåde! Herren er med deg!» 29Ved desse orda vart ho forskrekka og undrast på kva denne helsinga skulle tyda. 30Men engelen sa til henne: «Ver ikkje redd, Maria! For du har funne nåde hos Gud. 31Høyr! Du skal bli med barn og få ein son, og du skal gje han namnet Jesus. 32Han skal vera stor og kallast Son til Den høgste. Herren Gud skal gje han kongsstolen til David, far hans. 33Han skal vera konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikkje vera ende på kongedømet hans.» 34Maria sa til engelen: «Korleis skal dette gå til når eg ikkje har vore saman med nokon mann?» 35Engelen svara: «Den heilage ande skal koma over deg, og krafta frå Den høgste skal skyggja over deg. Difor skal òg barnet som blir fødd, vera heilagt og kallast Guds Son. 36Og høyr: Elisabet, slektningen din, ventar ein son, ho òg, på sine gamle dagar. Ho som dei sa ikkje kunne få born, er alt i sjette månaden. 37For ingen ting er umogleg for Gud.» 38Då sa Maria: «Sjå, eg er Herrens tenestekvinne. Lat det gå meg som du har sagt.» Så forlét engelen henne.

Dagens bibelord

Lukas 1,26–38

Les i nettbibelen

26Go Elisabet lei guđát mánus, de Ipmil vuolggahii eŋgel Gabriela muhtun Galilea gávpogii man namma lei Nasaret, 27nieidda lusa gii lei lohpádaddan Josefiin, Davida soga olbmáin. Nieidda namma lei Maria. 28Eŋgel bođii sisa su lusa ja celkkii: “Dearvva dutnje, don gii leat árpmihuvvon! Hearrá lea duinna.” 29Son suorganii sakka eŋgela sániid dihte ja imaštii maid dát buorástahttin mearkkašii. 30Muhto eŋgel celkkii sutnje: “Ale bala, Maria, don leat gávdnan árpmu Ipmila luhtte. 31Don šattat máná vuostá ja riegádahtát bártni, ja don bijat sutnje namman Jesus. 32Son lea stuoris ja gohčoduvvo Alimusa bárdnin, ja Hearrá Ipmil addá sutnje su áhči Davida truvnnu. 33Son ráđđe Jakoba viesu agálaččat, iige su gonagasváldi noga goassege.” 34Maria jearai eŋgelis: “Mo dat sáhttá dáhpáhuvvat go in leat leamaš ovttainge olbmáin.” 35Eŋgel vástidii: “Bassi Vuoigŋa boahtá du badjelii, ja Alimusa fápmu suoivanastá du. Dan dihte lea bassi dat mánná gii riegáda, ja son gohčoduvvo Ipmila bárdnin. 36Du fuolki Elisabet lea maiddái vuordimin bártni, boarisvuođastis. Son gii adnojuvvui sahkuheapmin, lea juo guđát mánus. 37Dasgo ii mihkkege leat veadjemeahttun Ipmilii.” 38Dalle Maria celkkii: “Mun lean Hearrá bálvaleaddji. Šaddos munnje nugo leat cealkán.” Ja eŋgel vulggii su luhtte eret.

Les vår personvernserklæring

Hopp rett til

Første Mosebok

Dagens bibelord

Dagens bibelord

Dagens bibelord

Motta Dagens Bibelord på e-post hver dag