Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Høysangen

Kapittel 1
1 2 3 4 5 6 7 8

Neste kapittel
1Sangenes sang, av Salomo.

   

Hun
     2 Å, om han ville kysse meg
          med kyss av sin munn!
          Din kjærlighet er bedre enn vin.
          
   
 3 Duften av oljene dine er deilig,
          navnet ditt øses ut som olje.
          Derfor liker jentene deg.
          
   
 4 Ta meg med! La oss løpe!
          Kongen har ført meg inn i sine rom.
          La oss juble og glede oss over deg,
          la oss prise din kjærlighet høyere enn vin.
          Med rette liker de deg.
          
   
 5 Svart er jeg, men søt,
          dere Jerusalems døtre,
          svart som Kedars telt,
          som Salomos teltduker.
          
   
 6 Se ikke på at jeg er så svart,
          at solen har brent meg.
          Sønnene til min mor var harde mot meg,
          de satte meg til å vokte vinmarkene.
          Min egen vinmark har jeg ikke voktet.
          
   
 7 Si meg, du som jeg elsker, hvor gjeter du?
          Hvor hviler du ved middagstid?
          Hvorfor skulle jeg gå som en kvinne med slør
          der vennene dine gjeter sauene?

   

Han
     8 Om du ikke vet det,
          du vakreste av kvinner,
          følg sporene etter flokken
          og gjet kjeene dine
          nær gjeterhyttene!
          
   
 9 Jeg vil ligne deg med en hoppe
          mellom faraos vogner, min elskede.
          
   
10 Fine er dine kinn mellom perlesnorene,
          halsen din med kjede rundt.
          
   
11 Snorer av gull skal vi lage til deg,
          med sølvperler på.

   

Hun
    12 Når kongen er hos meg,
          dufter nardussalven min.
          
   
13 Kjæresten min er en myrrakvist,
          han overnatter mellom brystene mine.
          
   
14 Kjæresten min er en klase hennablomster
          på En-Gedis vinmarker.

   

Han
    15 Så vakker du er, min elskede!
          Så vakker du er! Øynene dine er duer!

   

Hun
    16 Så vakker du er, kjæresten min, så god,
          så grønt vårt leie!
          
   
17 Sedrer er bjelker i vårt hus.
          Sypresser er tak og himling.
Note : Hun: I hovedsak på grunnlag av kjønnet til de hebr. pronomenene blir den mannlige og kvinnelige talende markert med «han» og «hun». Når andre taler, står det «koret». Noen steder kan inndelingen og overskriftene diskuteres.
Høys 1,5 viser til Sal 120,5, Klag 4,8
Note : Svart: solbrent. Jf. v. 6.
Note : Min egen vinmark: kanskje bilde på jenta selv. Jf. 2,15; Jes 5,1.
Note : nardussalven: dyr salve, laget av roten på nardusplanten, som vokser i Sørøst-Asia. Jf. Mark 14,3.
Note : myrrakvist: kvister av myrrabusken, som har en aromatisk saft, brukt i salve og parfyme. Jf. 2 Mos 30,23.
Note : hennablomster: blomster fra hennabusken, som vokser på varme steder, f.eks. i Jeriko og i En-Gedi ved Dødehavet. Den var godt likt pga. de velluktende blomstene, som vokser i klaser.
Neste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»