Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Femte Mosebok

Kapittel 10
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34

Forrige kapittelNeste kapittel

Paktkisten og levittenes prestetjeneste
10På den tid sa Herren til meg: «Hugg to steintavler, lik de første, og kom opp på fjellet til meg. Lag deg også en kiste av tre.  2 På tavlene vil jeg skrive de samme ordene som på de første tavlene, de du knuste, og du skal legge dem i kisten.»
   
 3 Jeg laget da en kiste av akasietre, hogg to steintavler, lik de første, og gikk opp på fjellet med de to tavlene i hånden.  4 På tavlene skrev han de samme ordene som første gangen, de ti bud som Herren deres Gud hadde forkynt for dere på fjellet, ut av ilden, den dagen dere var samlet. Og Herren ga dem til meg.  5 Så snudde jeg meg og gikk ned fra fjellet. Jeg la tavlene i kisten jeg hadde laget, og der ble de liggende, slik Herren hadde pålagt meg.
   
 6 Israelittene dro videre fra Bene-Jaakans kilder til Mosera. Der døde Aron, og der ble han gravlagt. Hans sønn Elasar ble prest etter ham.  7 Derfra dro de til Gudgod og fra Gudgod til Jotba, et land med mange bekker.
   
 8 På den tid skilte Herren ut Levis stamme til å bære Herrens paktkiste og til å stå for Herrens ansikt og gjøre tjeneste for ham og lyse velsignelse i hans navn, og det har de gjort til denne dag.  9 Derfor fikk Levi ingen arv og del sammen med sine brødre. Herren er hans arv, slik Herren din Gud har sagt til ham.
   
10 Og jeg ble værende på fjellet i førti dager og førti netter, som første gangen. Også denne gangen bønnhørte Herren meg. Han ville ikke ødelegge deg. 11 Så sa Herren til meg: «Reis deg, bryt opp og gå i spissen for folket, så de kan dra inn og ta det landet som jeg med ed lovet deres fedre at jeg ville gi dem.»
Gud over alle guder
12 Og nå, Israel, hva er det Herren din Gud krever av deg? Bare dette: at du frykter Herren din Gud, så du alltid går på hans veier og elsker ham og tjener Herren din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel; 13 at du holder Herrens bud og forskrifter, som jeg gir deg i dag. Da skal det gå deg vel.
   
14 Se, himmelen og himmelen over alle himler, jorden og alt som finnes der, tilhører Herren din Gud. 15 Men det var bare dine fedre Herren bandt seg til i kjærlighet, så han valgte ut dere som er deres etterkommere, framfor alle de andre folkene, slik det også er i dag. 16 Omskjær deres hjerte og vær ikke hardnakket lenger! 17 For Herren deres Gud er Gud over alle guder og Herre over alle herrer, den store, mektige og skremmende Gud som ikke gjør forskjell og ikke lar seg bestikke. 18 Han gjør rett mot farløse og enker og elsker innflytterne i landet, så han gir dem mat og klær. 19 Dere skal elske innflytterne, for dere var selv innflyttere i Egypt.
   
20 Herren din Gud skal du frykte, og ham skal du tjene. Ham skal du holde fast ved, og ved hans navn skal du sverge. 21 Han er din lovsang, og han er din Gud, som har gjort disse store og skremmende gjerninger for deg, som du har sett med egne øyne. 22 Dine fedre var sytti i tallet da de dro ned til Egypt. Men nå har Herren din Gud gjort deg tallrik som stjernene på himmelen.
5 Mos 10,6 viser til 4 Mos 20,28, 4 Mos 33,31-39
Note : Mosera: her fjellet Hor, der Aron døde. Jf. 4 Mos 20,22–29.
Note : Herrens bud og forskrifter: viser i denne sammenhengen til lovsamlingen i 5 Mos 12–26.
5 Mos 10,16 viser til 5 Mos 30,6, Jer 4,4, Jer 31,33
Note : Omskjær deres hjerte: >3 Mos 26,41.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. februar 2021

Dagens Bibelord

Matteus 15,21–28

Les i nettbibelen

21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» ... Vis hele teksten

21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» 23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» 24Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» 25Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» 26Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» 27«Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» 28Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.