Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

Kapittel 10
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
10Hvorfor, Herre, er du så langt borte,
          hvorfor skjuler du deg når folk er i nød?
          
   
 2 I sitt hovmod jager de lovløse den som er hjelpeløs,
          men blir fanget av sine egne listige knep.
          
   
 3 Den lovløse skryter av sin grådighet,
          den griske forbanner, ja, forakter Herren.
          
   
 4 Den lovløse setter nesen i været.
          «Han krever meg ikke til regnskap!
          Det er ingen Gud», er alt han tenker.
          
   
 5 Likevel lykkes han alltid med det han gjør.
          Det du har bestemt, er for høyt og fjernt for ham.
          Han fnyser foraktelig av alle som står imot ham.
          
   
 6 Han sier i sitt hjerte: «Jeg skal ikke vakle.
          Så lenge slekt følger slekt, skal ulykken aldri nå meg.»
          
   
 7 Hans munn er full av forbannelse, av svik og vold,
          under tungen skjuler han skade og urett.
          
   
 8 Han ligger i bakhold i landsbyene,
          i skjul dreper han den skyldfrie.
          Hans øyne speider etter den som er vergeløs.
          
   
 9 Han ligger på lur som en løve i krattet, der ingen ser ham,
          han ligger på lur for å gripe den som er hjelpeløs.
          Han griper den hjelpeløse og drar ham inn i sitt garn.
          
   
10 Han dukker seg ned, han krøker seg sammen,
          og den vergeløse faller for hans overmakt.
          
   
11 «Gud glemmer», sier han til seg selv.
          «Gud skjuler sitt ansikt og ser aldri.»
          
   
12 Reis deg, Herre!
          Gud, løft din hånd!
          Glem ikke den som er hjelpeløs!
          
   
13 Hvorfor skal den lovløse ringeakte Gud
          og si i sitt hjerte: «Du krever ikke til regnskap»?
          
   
14 Du ser både ulykke og sorg,
          du ser det og tar det i din hånd.
          Den vergeløse kan overgi seg til deg,
          for du er den farløses hjelper.
          
   
15 Bryt armen på den som er urettferdig og ond!
          Krev ham til regnskap for hans urett
          så den ikke må finnes mer.
          
   
16 Herren er konge til evig tid,
          fremmede folk skal utryddes av hans land.
          
   
17 Hva de hjelpeløse lengter etter, hører du, Herre,
          du gir deres hjerte styrke, du vender øret til.
          
   
18 Du hjelper de farløse og undertrykte til deres rett.
          Mennesker skal ikke lenger drives fra landet i frykt.
Note : Salme 9 og 10 utgjorde oppr. én salme.
Sal 10,9 viser til Sal 7,3+
Sal 10,12 viser til Sal 3,8+
Forrige kapittelNeste kapittel

17. januar 2021

Dagens Bibelord

Johannes 4,4–26

Les i nettbibelen

4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. ... Vis hele teksten

4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. 7Då kjem det ei samaritansk kvinne og vil henta vatn. Jesus seier til henne: «Gjev meg noko å drikka.» 8For læresveinane hans hadde gått inn i byen for å kjøpa mat. 9«Korleis har det seg», seier kvinna, «at du som er jøde, bed meg, ei samaritansk kvinne, om drikke?» For jødar held seg ikkje saman med samaritanar. 10Jesus svara: «Om du hadde kjent Guds gåve og visst kven det er som bed deg om drikke, så hadde du bede han, og han hadde gjeve deg levande vatn.» 11«Herre», sa kvinna, «du har ikkje noko å dra opp vatn med, og brønnen er djup. Så kvar får du det levande vatnet frå? 12Du er vel ikkje større enn Jakob, stamfaren vår, som gav oss brønnen og sjølv drakk av han, både han, sønene hans og buskapen hans?» 13Jesus svara: «Den som drikk av dette vatnet, blir tørst att. 14Men den som drikk av det vatnet eg vil gje, skal aldri meir tørsta. For det vatnet eg vil gje, blir til ei kjelde i han med vatn som bryt fram og gjev evig liv.» 15Kvinna seier til han: «Herre, gjev meg det vatnet, så eg ikkje blir tørst meir og ikkje treng koma hit og henta opp vatn.» 16Då sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom tilbake hit.» 17«Eg har ingen mann», svara kvinna. «Du har rett når du seier at du ikkje har nokon mann», sa Jesus. 18«For du har hatt fem menn, og han du no har, er ikkje din mann. Det er sant, det du sa.» 19«Herre, eg ser at du er ein profet», sa kvinna. 20«Fedrane våre tilbad Gud på dette fjellet, men de seier at Jerusalem er den staden der ein skal tilbe.» 21Jesus seier til henne: «Tru meg, kvinne, den timen kjem då det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem de skal tilbe Far. 22De tilbed det de ikkje kjenner; vi tilbed det vi kjenner, for frelsa kjem frå jødane. 23Men den timen kjem, ja, han er alt komen, då dei sanne tilbedarane skal tilbe Far i ånd og sanning. For slike tilbedarar vil Far ha. 24Gud er ånd, og dei som tilbed han, må tilbe i ånd og sanning.» 25Kvinna seier til han: «Eg veit at Messias kjem», – Messias er det same som Kristus – «og når han kjem, skal han fortelja oss alt.» 26Jesus seier til henne: «Det er eg, eg som snakkar med deg.»