Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

Kapittel 145
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
145En lovsang av David.
        
          א Jeg vil opphøye deg, min Gud og konge,
          og velsigne navnet ditt til evig tid.
          
   
 2 ב Jeg vil velsigne deg hver dag
          og lovsynge navnet ditt til evig tid.
          
   
 3 ג Stor er Herren og verdig lov og pris,
          hans storhet kan ingen granske.
          
   
 4 ד Slekt etter slekt priser dine gjerninger
          og forteller om dine storverk.
          
   
 5 ה Jeg grunner på din høye herlighet og ære
          og på dine underfulle ord.
          
   
 6 ו De taler om dine sterke og skremmende gjerninger,
          jeg forteller om dine storverk.
          
   
 7 ז De lar det gå gjetord om din store godhet
          og jubler over din rettferd.
          
   
 8 ח Herren er nådig og barmhjertig,
          sen til vrede og rik på miskunn.
          
   
 9 ט Herren er god mot alle,
          barmhjertig mot alt han har skapt.
          
   
10 י Alle dine skapninger priser deg, Herre,
          de trofaste velsigner deg.
          
   
11 כ De forteller om din herlige kongsmakt
          og taler om ditt velde.
          
   
12 ל De lar mennesker lære å kjenne ditt velde,
          din strålende kongsmakt.
          
   
13 מ Du er konge gjennom alle tider,
          du hersker fra slekt til slekt.
        
          נ * Herren er pålitelig i alt han sier,
          trofast i alt han gjør.•
          
   
14 ס Herren støtter alle som faller,
          og reiser alle nedbøyde opp.
          
   
15 ע Alles øyne venter på deg,
          og du gir dem mat i rett tid.
          
   
16 פ Du åpner din hånd
          og metter alt som lever, med det gode.
          
   
17 צ Herren er rettferdig på alle sine veier,
          trofast i alt han gjør.
          
   
18 ק Herren er nær alle som kaller på ham,
          alle som kaller på ham i sannhet.
          
   
19 ר Til dem som frykter ham, gir han det de ønsker,
          han hører deres rop og frelser dem.
          
   
20 ש Herren vokter alle som elsker ham,
          men utrydder alle lovløse.
          
   
21 ת Min munn skal lovprise Herren,
          alt som lever, skal velsigne hans hellige navn til evig tid.
Note : Sal 145 er en alfabetsalme. >25,1.
Sal 145,13 viser til Sal 10,16+, Dan 4,3-34, Dan 6,27, Dan 7,14
Note : Herren … gjør: Ordene mangler i de fleste hebr. håndskrifter, men finnes i et håndskrift fra =Qumran og i =Septuaginta.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. januar 2021

Dagens Bibelord

Johannes 4,4–26

Les i nettbibelen

4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. ... Vis hele teksten

4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. 7Då kjem det ei samaritansk kvinne og vil henta vatn. Jesus seier til henne: «Gjev meg noko å drikka.» 8For læresveinane hans hadde gått inn i byen for å kjøpa mat. 9«Korleis har det seg», seier kvinna, «at du som er jøde, bed meg, ei samaritansk kvinne, om drikke?» For jødar held seg ikkje saman med samaritanar. 10Jesus svara: «Om du hadde kjent Guds gåve og visst kven det er som bed deg om drikke, så hadde du bede han, og han hadde gjeve deg levande vatn.» 11«Herre», sa kvinna, «du har ikkje noko å dra opp vatn med, og brønnen er djup. Så kvar får du det levande vatnet frå? 12Du er vel ikkje større enn Jakob, stamfaren vår, som gav oss brønnen og sjølv drakk av han, både han, sønene hans og buskapen hans?» 13Jesus svara: «Den som drikk av dette vatnet, blir tørst att. 14Men den som drikk av det vatnet eg vil gje, skal aldri meir tørsta. For det vatnet eg vil gje, blir til ei kjelde i han med vatn som bryt fram og gjev evig liv.» 15Kvinna seier til han: «Herre, gjev meg det vatnet, så eg ikkje blir tørst meir og ikkje treng koma hit og henta opp vatn.» 16Då sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom tilbake hit.» 17«Eg har ingen mann», svara kvinna. «Du har rett når du seier at du ikkje har nokon mann», sa Jesus. 18«For du har hatt fem menn, og han du no har, er ikkje din mann. Det er sant, det du sa.» 19«Herre, eg ser at du er ein profet», sa kvinna. 20«Fedrane våre tilbad Gud på dette fjellet, men de seier at Jerusalem er den staden der ein skal tilbe.» 21Jesus seier til henne: «Tru meg, kvinne, den timen kjem då det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem de skal tilbe Far. 22De tilbed det de ikkje kjenner; vi tilbed det vi kjenner, for frelsa kjem frå jødane. 23Men den timen kjem, ja, han er alt komen, då dei sanne tilbedarane skal tilbe Far i ånd og sanning. For slike tilbedarar vil Far ha. 24Gud er ånd, og dei som tilbed han, må tilbe i ånd og sanning.» 25Kvinna seier til han: «Eg veit at Messias kjem», – Messias er det same som Kristus – «og når han kjem, skal han fortelja oss alt.» 26Jesus seier til henne: «Det er eg, eg som snakkar med deg.»