Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Bibelsøk
Søk
Søk
Salmenes bok
Kapittel 381 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
| 38En salme av David. Til påminning. 2 Herre, refs meg ikke i din vrede, straff meg ikke i din harme! 3 For dine piler har truffet meg, din hånd hviler tungt på meg. 4 I kroppen er ingenting uskadd, for du er harm, ikke et bein er helt, for jeg har syndet. 5 Skylden vokser meg over hodet lik en bør som er altfor tung. 6 Jeg har stinkende sår som renner av verk på grunn av min dårskap. 7 Jeg er kroket og nedbøyd, jeg går og sørger hele dagen. 8 Hoftene mine brenner av smerte, ingenting i kroppen er friskt. 9 Jeg er kraftløs og knust, jeg skriker ut mitt hjertes klage. 10 Herre, du kjenner min lengsel, mitt sukk er ikke skjult for deg. 11 Hjertet hamrer, kraften svikter, selv lyset i øynene har forlatt meg. 12 Venner og de som står meg nær, holder seg borte fra min plage, mine nærmeste holder seg på avstand. 13 De som står meg etter livet, setter snarer for meg. De som vil meg vondt, snakker om å skade meg, de grunner dagen lang på svik. 14 Men jeg er lik en døv, jeg hører ikke, jeg er lik en stum som ikke åpner munnen. 15 Jeg er lik en mann som ikke hører og ikke har svar i sin munn. 16 Men det er deg, Herre, jeg venter på. Du vil svare meg, Herre, min Gud. 17 Jeg sa: La dem ikke glede seg over meg og ikke briske seg når foten min er ustø. 18 For jeg er nær ved å falle, min smerte står alltid for meg. 19 Ja, jeg bekjenner min skyld og sørger over min synd. 20 Men fiendene lever og er sterke, de som hater meg uten grunn, er mange. 21 De som gjengjelder godt med ondt, står meg imot fordi jeg jager etter det gode. 22 Herre, forlat meg ikke! Min Gud, vær ikke langt borte fra meg! 23 Skynd deg og hjelp meg, Herre, min frelse! |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. ... Vis hele teksten
4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. 7Då kjem det ei samaritansk kvinne og vil henta vatn. Jesus seier til henne: «Gjev meg noko å drikka.» 8For læresveinane hans hadde gått inn i byen for å kjøpa mat. 9«Korleis har det seg», seier kvinna, «at du som er jøde, bed meg, ei samaritansk kvinne, om drikke?» For jødar held seg ikkje saman med samaritanar. 10Jesus svara: «Om du hadde kjent Guds gåve og visst kven det er som bed deg om drikke, så hadde du bede han, og han hadde gjeve deg levande vatn.» 11«Herre», sa kvinna, «du har ikkje noko å dra opp vatn med, og brønnen er djup. Så kvar får du det levande vatnet frå? 12Du er vel ikkje større enn Jakob, stamfaren vår, som gav oss brønnen og sjølv drakk av han, både han, sønene hans og buskapen hans?» 13Jesus svara: «Den som drikk av dette vatnet, blir tørst att. 14Men den som drikk av det vatnet eg vil gje, skal aldri meir tørsta. For det vatnet eg vil gje, blir til ei kjelde i han med vatn som bryt fram og gjev evig liv.» 15Kvinna seier til han: «Herre, gjev meg det vatnet, så eg ikkje blir tørst meir og ikkje treng koma hit og henta opp vatn.» 16Då sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom tilbake hit.» 17«Eg har ingen mann», svara kvinna. «Du har rett når du seier at du ikkje har nokon mann», sa Jesus. 18«For du har hatt fem menn, og han du no har, er ikkje din mann. Det er sant, det du sa.» 19«Herre, eg ser at du er ein profet», sa kvinna. 20«Fedrane våre tilbad Gud på dette fjellet, men de seier at Jerusalem er den staden der ein skal tilbe.» 21Jesus seier til henne: «Tru meg, kvinne, den timen kjem då det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem de skal tilbe Far. 22De tilbed det de ikkje kjenner; vi tilbed det vi kjenner, for frelsa kjem frå jødane. 23Men den timen kjem, ja, han er alt komen, då dei sanne tilbedarane skal tilbe Far i ånd og sanning. For slike tilbedarar vil Far ha. 24Gud er ånd, og dei som tilbed han, må tilbe i ånd og sanning.» 25Kvinna seier til han: «Eg veit at Messias kjem», – Messias er det same som Kristus – «og når han kjem, skal han fortelja oss alt.» 26Jesus seier til henne: «Det er eg, eg som snakkar med deg.»