Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

Kapittel 34
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
34Av David, da han lot som han var gal hos Abimelek, så han ble jaget bort og gikk sin vei.
          
   
 2 א Jeg vil velsigne Herren til alle tider,
          alltid lovsynge ham med min munn.
          
   
 3 ב Jeg er stolt over Herren,
          la de hjelpeløse høre det og være glade.
          
   
 4 ג Pris Herren sammen med meg,
          la oss ære hans navn!
          
   
 5 ד Jeg søkte Herren, og han svarte meg,
          fra alt som skremte, berget han meg.
          
   
 6 ה Vend blikket mot ham og strål av glede,
          så skal dere aldri rødme av skam!
          
   
 7 ז Den hjelpeløse ropte, og Herren hørte,
          han frelste ham fra alle trengsler.
          
   
 8 ח Herrens engel slår leir
          rundt dem som frykter ham.
          Han frir dem ut.
          
   
 9 ט Smak og se at Herren er god!
          Salig er den som søker tilflukt hos ham.
          
   
10 י Frykt Herren, dere hans hellige!
          De som frykter ham, lider ingen nød.
          
   
11 כ Unge løver lider nød og sulter;
          men de som søker Herren,
          mangler aldri det som godt er.
          
   
12 ל Kom hit, barn, hør på meg!
          Jeg vil lære dere frykt for Herren.
          
   
13 מ Er du en som har glede av livet,
          som elsker å se gode dager?
          
   
14 נ Hold da tungen borte fra det som er ondt,
          og leppene borte fra svikefull tale!
          
   
15 ס Vend deg bort fra det onde og gjør det gode.
          Søk fred og jag etter den!
          
   
16 ע Herrens øyne følger de rettferdige,
          hans øre lytter til deres rop.
          
   
17 פ Herrens ansikt er vendt mot dem som gjør det onde,
          han skal utrydde minnet om dem fra jorden.
          
   
18 צ De rettferdige roper, og Herren hører,
          han berger dem ut av alle trengsler.
          
   
19 ק Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte,
          han frelser dem som har en knust ånd.
          
   
20 ר Mange ulykker rammer den rettferdige,
          men Herren frir ham ut av dem alle.
          
   
21 ש Han bevarer hvert bein i hans kropp,
          ikke ett av dem skal brytes.
          
   
22 ת Ulykke dreper den lovløse,
          de som hater den rettferdige, blir straffet.
          
   
23 Men Herren berger sine tjeneres liv,
          ingen som søker tilflukt hos ham, blir straffet.
Note : Abimelek: Det siktes til Akisj, kongen i Gat. Jf. 1 Sam 21,10–15.
Sal 34,2 viser til Sal 104,33, Sal 146,2
Note : Sal 34 er en alfabetsalme. >25,1.
Sal 34,9 viser til Sal 2,12+
Forrige kapittelNeste kapittel

17. januar 2021

Dagens Bibelord

Johannes 4,4–26

Les i nettbibelen

4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. ... Vis hele teksten

4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. 7Då kjem det ei samaritansk kvinne og vil henta vatn. Jesus seier til henne: «Gjev meg noko å drikka.» 8For læresveinane hans hadde gått inn i byen for å kjøpa mat. 9«Korleis har det seg», seier kvinna, «at du som er jøde, bed meg, ei samaritansk kvinne, om drikke?» For jødar held seg ikkje saman med samaritanar. 10Jesus svara: «Om du hadde kjent Guds gåve og visst kven det er som bed deg om drikke, så hadde du bede han, og han hadde gjeve deg levande vatn.» 11«Herre», sa kvinna, «du har ikkje noko å dra opp vatn med, og brønnen er djup. Så kvar får du det levande vatnet frå? 12Du er vel ikkje større enn Jakob, stamfaren vår, som gav oss brønnen og sjølv drakk av han, både han, sønene hans og buskapen hans?» 13Jesus svara: «Den som drikk av dette vatnet, blir tørst att. 14Men den som drikk av det vatnet eg vil gje, skal aldri meir tørsta. For det vatnet eg vil gje, blir til ei kjelde i han med vatn som bryt fram og gjev evig liv.» 15Kvinna seier til han: «Herre, gjev meg det vatnet, så eg ikkje blir tørst meir og ikkje treng koma hit og henta opp vatn.» 16Då sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom tilbake hit.» 17«Eg har ingen mann», svara kvinna. «Du har rett når du seier at du ikkje har nokon mann», sa Jesus. 18«For du har hatt fem menn, og han du no har, er ikkje din mann. Det er sant, det du sa.» 19«Herre, eg ser at du er ein profet», sa kvinna. 20«Fedrane våre tilbad Gud på dette fjellet, men de seier at Jerusalem er den staden der ein skal tilbe.» 21Jesus seier til henne: «Tru meg, kvinne, den timen kjem då det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem de skal tilbe Far. 22De tilbed det de ikkje kjenner; vi tilbed det vi kjenner, for frelsa kjem frå jødane. 23Men den timen kjem, ja, han er alt komen, då dei sanne tilbedarane skal tilbe Far i ånd og sanning. For slike tilbedarar vil Far ha. 24Gud er ånd, og dei som tilbed han, må tilbe i ånd og sanning.» 25Kvinna seier til han: «Eg veit at Messias kjem», – Messias er det same som Kristus – «og når han kjem, skal han fortelja oss alt.» 26Jesus seier til henne: «Det er eg, eg som snakkar med deg.»