Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

Kapittel 31
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
31Til korlederen. En salme av David.
          
   
 2 Herre, jeg søker tilflukt hos deg,
          la meg aldri bli til skamme!
          Fri meg ut i din rettferdighet!
          
   
 3 Vend øret til meg,
          skynd deg og redd meg!
          Vær meg et vern, en klippe,
          en borg til frelse.
          
   
 4 Du er mitt berg og min borg,
          for ditt navns skyld fører og leder du meg.
          
   
 5 Fri meg fra garnet de har spent ut for meg!
          For du er min tilflukt.
          
   
 6 I dine hender overgir jeg min ånd,
          du løser meg ut, Herre, du trofaste Gud.
          
   
 7 Jeg hater dem som holder seg til vind og tomhet.
          Selv stoler jeg på Herren.
          
   
 8 Jeg vil juble av glede over din godhet,
          for du har sett min nød,
          du kjenner min trengsel.
          
   
 9 Du ga meg ikke over i fiendens hånd,
          men førte meg ut i åpent land.
          
   
10 Vær meg nådig, Herre,
          for jeg er i nød.
          Øyet sløves av bitter sorg,
          pust og kropp svinner bort.
          
   
11 Livet mitt ender i sorg,
          årene mine i klage.
          Min styrke svikter
          på grunn av min skyld,
          og knoklene mine svinner.
          
   
12 Jeg blir til spott for fienden,
          til hån for naboene,
          en redsel for dem som kjenner meg,
          de som ser meg på gaten, viker unna.
          
   
13 Som en død er jeg glemt av mennesker,
          lik et kar som er kastet bort.
          
   
14 For jeg hører mange som hvisker
          – å, redsel på alle kanter! –
          når de samler seg mot meg
          og legger planer om å ta mitt liv.
          
   
15 Men jeg setter min lit til deg, Herre,
          jeg sier: «Du er min Gud.»
          
   
16 Mine tider er i din hånd,
          fri meg fra fiender som jager meg!
          
   
17 La ditt ansikt lyse over din tjener,
          frels meg i din miskunn!
          
   
18 Herre, la meg ikke bli til skamme,
          for jeg roper til deg.
        
          La de urettferdige bli stående med skam
          og gå tause til dødsriket!
          
   
19 La lepper som lyver, bli stumme,
          de som taler frekt mot den rettferdige
          med hovmod og forakt.
          
   
20 Hvor stor din godhet er,
          som du har spart til dem som frykter deg!
          Rett foran mennesker har du vist din godhet
          mot den som søker tilflukt hos deg.
          
   
21 Hos deg finner de ly
          mot menneskers overgrep.
          Du verner dem i din hytte
          mot anklagende tunger.
          
   
22 Velsignet er Herren som gjør under!
          Han viste meg miskunn i en beleiret by.
          
   
23 Jeg sa i min angst:
          «Jeg er støtt bort fra dine øyne.»
          Men du hørte min bønn
          da jeg ropte til deg.
          
   
24 Elsk Herren, alle hans fromme!
           Herren verner de trofaste,
          men den hovmodige gir han igjen i fullt mål.
          
   
25 Vær modige og sterke,
          alle dere som venter på Herren!
Note : korlederen: >4,1.
Sal 31,2 viser til Sal 25,2+
Sal 31,3 viser til Sal 9,10+
Sal 31,5 viser til Sal 25,15+
Sal 31,17 viser til 4 Mos 6,25, Sal 67,2
Note : La ditt ansikt lyse: >4,7.
Sal 31,18 viser til Sal 6,11+
Forrige kapittelNeste kapittel

17. januar 2021

Dagens Bibelord

Johannes 4,4–26

Les i nettbibelen

4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. ... Vis hele teksten

4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. 7Då kjem det ei samaritansk kvinne og vil henta vatn. Jesus seier til henne: «Gjev meg noko å drikka.» 8For læresveinane hans hadde gått inn i byen for å kjøpa mat. 9«Korleis har det seg», seier kvinna, «at du som er jøde, bed meg, ei samaritansk kvinne, om drikke?» For jødar held seg ikkje saman med samaritanar. 10Jesus svara: «Om du hadde kjent Guds gåve og visst kven det er som bed deg om drikke, så hadde du bede han, og han hadde gjeve deg levande vatn.» 11«Herre», sa kvinna, «du har ikkje noko å dra opp vatn med, og brønnen er djup. Så kvar får du det levande vatnet frå? 12Du er vel ikkje større enn Jakob, stamfaren vår, som gav oss brønnen og sjølv drakk av han, både han, sønene hans og buskapen hans?» 13Jesus svara: «Den som drikk av dette vatnet, blir tørst att. 14Men den som drikk av det vatnet eg vil gje, skal aldri meir tørsta. For det vatnet eg vil gje, blir til ei kjelde i han med vatn som bryt fram og gjev evig liv.» 15Kvinna seier til han: «Herre, gjev meg det vatnet, så eg ikkje blir tørst meir og ikkje treng koma hit og henta opp vatn.» 16Då sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom tilbake hit.» 17«Eg har ingen mann», svara kvinna. «Du har rett når du seier at du ikkje har nokon mann», sa Jesus. 18«For du har hatt fem menn, og han du no har, er ikkje din mann. Det er sant, det du sa.» 19«Herre, eg ser at du er ein profet», sa kvinna. 20«Fedrane våre tilbad Gud på dette fjellet, men de seier at Jerusalem er den staden der ein skal tilbe.» 21Jesus seier til henne: «Tru meg, kvinne, den timen kjem då det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem de skal tilbe Far. 22De tilbed det de ikkje kjenner; vi tilbed det vi kjenner, for frelsa kjem frå jødane. 23Men den timen kjem, ja, han er alt komen, då dei sanne tilbedarane skal tilbe Far i ånd og sanning. For slike tilbedarar vil Far ha. 24Gud er ånd, og dei som tilbed han, må tilbe i ånd og sanning.» 25Kvinna seier til han: «Eg veit at Messias kjem», – Messias er det same som Kristus – «og når han kjem, skal han fortelja oss alt.» 26Jesus seier til henne: «Det er eg, eg som snakkar med deg.»