Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

Kapittel 48
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
48En sang. En salme. Av Korah-sangerne.
          
   
 2 Stor er Herren
          og verdig lov og pris
          i vår Guds by, på hans hellige fjell.
          
   
 3 Fagert og høyt,
          en glede for hele jorden
          er Sion-fjellet lengst i nord,
          den store kongens by.
          
   
 4 I byens borger gir Gud seg til kjenne,
          han er vårt vern.
          
   
 5 For kongene slo seg sammen
          og dro fram i fylking.
          
   
 6 De så opp og ble slått av skrekk,
          de rømte i redsel.
          
   
 7 Redsel kom over dem så de skalv,
          rier som hos en fødende kvinne,
          
   
 8 som når østavind
          knuser Tarsis-skip.
          
   
 9 Det vi før hørte, har vi nå sett
          i byen til Herren Sebaot,
          i byen til vår Gud.
          Gud holder den oppe til evig tid.
          
   
10 I ditt tempel, Gud,
          tenker vi på din miskunn.
          
   
11 Gud, der ditt navn er kjent,
          blir du lovsunget,
          helt til jordens ender.
          Din høyre hånd er full av rettferd.
          
   
12 Sion-fjellet skal glede seg
          og Judas døtre juble
          over dine dommer.
          
   
13 Gå rundt Sion, gå helt omkring,
          tell tårnene i byen,
          
   
14 legg merke til vollene,
          gå gjennom borgene.
          Fortell så til den slekten som kommer:
          
   
15 Slik er Gud, vår Gud for evig.
          Han skal føre oss ut over døden.
Sal 48,5 viser til Sal 2,2
Note : eller «Med østavind knuste du Tarsis-skip». Tarsis-skip: store, havgående skip.
Sal 48,12 viser til Sal 97,8
Note : Judas døtre: byene i Juda.
Sal 48,15 viser til Sal 49,16, Sal 68,21, Sal 73,24, Sal 103,4
Note : ut over døden: Betydningen av den hebr. teksten er usikker.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. januar 2021

Dagens Bibelord

Johannes 4,4–26

Les i nettbibelen

4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. ... Vis hele teksten

4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. 7Då kjem det ei samaritansk kvinne og vil henta vatn. Jesus seier til henne: «Gjev meg noko å drikka.» 8For læresveinane hans hadde gått inn i byen for å kjøpa mat. 9«Korleis har det seg», seier kvinna, «at du som er jøde, bed meg, ei samaritansk kvinne, om drikke?» For jødar held seg ikkje saman med samaritanar. 10Jesus svara: «Om du hadde kjent Guds gåve og visst kven det er som bed deg om drikke, så hadde du bede han, og han hadde gjeve deg levande vatn.» 11«Herre», sa kvinna, «du har ikkje noko å dra opp vatn med, og brønnen er djup. Så kvar får du det levande vatnet frå? 12Du er vel ikkje større enn Jakob, stamfaren vår, som gav oss brønnen og sjølv drakk av han, både han, sønene hans og buskapen hans?» 13Jesus svara: «Den som drikk av dette vatnet, blir tørst att. 14Men den som drikk av det vatnet eg vil gje, skal aldri meir tørsta. For det vatnet eg vil gje, blir til ei kjelde i han med vatn som bryt fram og gjev evig liv.» 15Kvinna seier til han: «Herre, gjev meg det vatnet, så eg ikkje blir tørst meir og ikkje treng koma hit og henta opp vatn.» 16Då sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom tilbake hit.» 17«Eg har ingen mann», svara kvinna. «Du har rett når du seier at du ikkje har nokon mann», sa Jesus. 18«For du har hatt fem menn, og han du no har, er ikkje din mann. Det er sant, det du sa.» 19«Herre, eg ser at du er ein profet», sa kvinna. 20«Fedrane våre tilbad Gud på dette fjellet, men de seier at Jerusalem er den staden der ein skal tilbe.» 21Jesus seier til henne: «Tru meg, kvinne, den timen kjem då det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem de skal tilbe Far. 22De tilbed det de ikkje kjenner; vi tilbed det vi kjenner, for frelsa kjem frå jødane. 23Men den timen kjem, ja, han er alt komen, då dei sanne tilbedarane skal tilbe Far i ånd og sanning. For slike tilbedarar vil Far ha. 24Gud er ånd, og dei som tilbed han, må tilbe i ånd og sanning.» 25Kvinna seier til han: «Eg veit at Messias kjem», – Messias er det same som Kristus – «og når han kjem, skal han fortelja oss alt.» 26Jesus seier til henne: «Det er eg, eg som snakkar med deg.»