Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
144Av David. Velsignet er Herren, min klippe, han som lærer opp hendene mine til strid og fingrene til krig. 2 Han er min miskunn, min borg og mitt vern, han er min befrier og mitt skjold. Jeg søker tilflukt hos ham, han legger folket mitt under meg! 3 Herre, hva er vel et menneske, siden du vil kjenne det, et menneskebarn, siden du tenker på det? 4 Mennesket ligner et pust, våre dager er som en flyktende skygge. 5 Herre, bøy din himmel og stig ned, rør ved fjellene så det ryker av dem! 6 La lynet blinke og spre dem! Skyt pilene dine og skrem dem! 7 Rekk hånden ut fra det høye, fri meg og berg meg fra veldige vann, fra fremmedes hånd. 8 Med munnen taler de tomme ord, med hevet høyre hånd sverger de falskt. 9 Gud, jeg vil synge en ny sang og spille for deg på tistrenget harpe. 10 Du gir konger seier og frir din tjener David fra det onde sverdet. 11 Fri meg og berg meg fra fremmedes hånd. Med munnen taler de tomme ord, med hevet høyre hånd sverger de falskt. 12 Alt som unge ligner sønnene våre høyvokste planter. Døtrene er som bæresøyler skåret ut for et palass. 13 Da blir forrådskamrene fulle, de bugner av all slags mat. Sauene våre ute i marken øker til tusen, ja, mange tusen. 14 Da blir kyrne våre fete. Ingen bryter ut, og ingen blir borte. Ingen klage høres på torgene. 15 Salig er det folket som har det slik, salig er det folket som har Herren til Gud! Sal 144,5 viser til Sal 18,10f, Sal 104,32 Sal 144,7 viser til Sal 18,17 Note : veldige vann: bilde på farene som truer. Jf. 42,8; 71,20; 130,1. Note : Betydningen av den hebr. teksten er usikker. Sal 144,15 viser til Sal 33,12 |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»