Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Hosea

Kapittel 11
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Forrige kapittelNeste kapittel

Guds kjærlighet til Israel
11Da Israel var ung,
          fikk jeg ham kjær,
          fra Egypt kalte jeg min sønn.
          
   
 2 Men jo mer jeg ropte på dem,
          desto mer gikk de bort fra meg.
          De ofret til Baal-gudene,
          tente offerild for gudebilder.
          
   
 3 Det var jeg som lærte Efraim å gå
          og tok dem på armen.
          Men de skjønte ikke at jeg helbredet dem.
          
   
 4 Jeg dro dem med menneskebånd,
          med kjærlighets tau.
          Jeg var lik en som løfter et spedbarn opp til kinnet,
          jeg bøyde meg ned og ga dem mat.
          
   
 5 De skal ikke vende tilbake til Egypt,
          men Assur skal være deres konge,
          for de nektet å vende om.
          
   
 6 Sverdet skal rase i byene deres,
          bryte bommene i stykker og ete om seg
          på grunn av planene deres.
          
   
 7 Folket mitt henger fast ved sitt frafall fra meg.
          De roper sammen til ham som er i det høye,
          men han reiser dem ikke opp.
          
   
 8 Hvordan kan jeg oppgi deg, Efraim,
          overgi deg, Israel?
          Hvordan kan jeg oppgi deg som Adma,
          gjøre med deg som med Sebojim?
          Hjertet vender seg i meg,
          all min medlidenhet våkner.
          
   
 9 Jeg vil ikke følge min brennende vrede,
          ikke ødelegge Efraim en gang til.
          For jeg er Gud og ikke et menneske,
          hellig midt iblant dere.
          Jeg vil ikke komme med redsel.
          
   
10 Herren skal de følge,
          som en løve skal han brøle.
          Når han brøler, skal hans barn
          komme skjelvende fra vest.
          
   
11 Skjelvende skal de komme
          som en fugl fra Egypt,
          som en due fra Assur.
          Jeg vil la dem bo i husene sine,
          sier Herren.
Note : spedbarn: kan også oversettes «åk».
Forrige kapittelNeste kapittel

27. februar 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningene 16,25–34

Les i nettbibelen

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.