Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Amos

Kapittel 3
1 2 3 4 5 6 7 8 9

Forrige kapittelNeste kapittel

Utvelgelse og ansvar
3Hør dette ordet som Herren taler mot dere, israelitter,
          mot hele den slekten jeg førte opp fra Egypt:
          
   
 2 Bare dere ville jeg kjennes ved
          blant alle jordens slekter.
          Derfor vil jeg straffe dere
          for alle syndene deres.

Profetkallet tvinger
     3 Går vel to i følge
          uten å ha en avtale?
          
   
 4 Brøler vel løven i skogen
          uten å ha et bytte?
          Knurrer ungløven i hulen
          uten å ha fanget noe?
          
   
 5 Faller vel fuglen til jorden
          uten at en felle er satt opp?
          Spretter snaren opp fra marken
          uten å ha fanget noe?
          
   
 6 Gjaller hornet i byen
          uten at folket skjelver?
          Skjer det en ulykke i byen
          uten at Herren har gjort det?
          
   
 7 Nei, Herren Gud gjør ikke noe
          uten å åpenbare sitt skjulte råd
          for sine tjenere profetene.
          
   
 8 Løven brøler
          – hvem blir ikke redd?
          Herren Gud taler
          – hvem blir ikke profet?

Dom over Samaria
     9 La det høres over borgene i Asjdod
          og over borgene i Egypt, og si:
          Kom sammen på fjellene rundt Samaria!
          Se den store forvirringen hos henne
          og undertrykkelsen i byen!
          
   
10 De vet ikke å gjøre det rette,
          sier Herren.
          De dynger opp vold og ran i borgene sine.
          
   
11 Derfor sier Herren Gud:
          Fienden skal omringe landet,
          rive ned festningen din,
          borgene skal plyndres.
          
   
12 Så sier Herren:
          Som gjeteren berger
          to leggbein eller en øreflipp fra løvens gap,
          slik skal israelittene berges,
          de som sitter i sofahjørner i Samaria
          og på divaner i Damaskus.
          
   
13 Hør og vær vitner mot Jakobs hus!
          sier Herren Gud, hærskarenes Gud.
          
   
14 Ja, den dagen jeg straffer Israel
          for syndene deres,
          lar jeg straffen ramme Betels altere.
          Alterhornene blir hugget av
          og faller til jorden.
          
   
15 Da knuser jeg både vinterhus og sommerhus.
          Elfenbenshus går til grunne
          og store bygninger legges i grus,
          sier Herren.
Am 3,6 viser til Jes 31,2, Jes 45,7, Klag 3,38, Mi 1,12
Note : en ulykke: Jf. Jes 45,7.
Am 3,7 viser til Åp 1,1
Am 3,8 viser til Jer 20,7
Am 3,14 viser til 2 Kong 23,15
Note : Betel: viktig religiøst og politisk sentrum lengst sør i Nordriket. >1 Kong 12,29. Alterhornene: =horn, alterhorn.
Am 3,15 viser til Am 6,4-11
Note : Elfenbenshus: rikmannshus, prydet med kostbart elfenben. Rester av elfenben er funnet i Samarias ruiner.
Forrige kapittelNeste kapittel

27. februar 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningene 16,25–34

Les i nettbibelen

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.