Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Esra

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Forrige kapittelNeste kapittel

De som kom tilbake sammen med Esra
8Dette er slektsregistrene til familieoverhodene som dro opp sammen med meg fra Babel da Artaxerxes var konge:  2 etterkommere av Pinhas: Gersjom; av Itamar: Daniel; av David: Hattusj,  3 sønn av Sjekanja; av Parosj: Sakarja, og med ham var det registert 150 mann;  4 av Pahat-Moab: Eljoenai, sønn av Serahja, og med ham 200 mann;  5 av Sattu: Sjekanja, sønn av Jahasiel, og med ham 300 mann;  6 av Adin: Ebed, sønn av Jonatan, og med ham 50 mann;  7 av Elam: Jesaja, sønn av Atalja, og med ham 70 mann;  8 av Sjefatja: Sebadja, sønn av Mikael, og med ham 80 mann;  9 av Joab: Obadja, sønn av Jehiel, og med ham 218 mann; 10 av Bani: Sjelomit, sønn av Josifja, og med ham 160 mann; 11 av Bebai: Sakarja, sønn av Bebai, og med ham 28 mann; 12 av Asgad: Johanan, sønn av Hakkatan, og med ham 110 mann; 13 av Adonikam, de siste, dette er navnene deres: Elifelet, Je'iel og Sjemaja og med dem 60 mann; 14 av Bigvai: Utai og Sakkur og med dem 70 mann.
Esra kommer til Jerusalem
15 Jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava, og vi lå i leir der i tre dager. Jeg la merke til at både folket og prestene var der, men jeg fant ingen levitter. 16 Jeg sendte da bud etter høvdingene Elieser, Ariel, Sjemaja, Elnatan, Jarib, Elnatan, Natan, Sakarja og Mesjullam og etter lærerne Jojarib og Elnatan. 17 Jeg ba dem dra av gårde til Iddo, lederen på et sted som het Kasifja. Jeg la dem ord i munnen som de skulle si til Iddo og hans bror, de som var tempeltjenere i Kasifja. De skulle sende oss tjenere til vår Guds hus. 18 Fordi vår Guds gode hånd var over oss, sendte de oss så en klok mann, Sjerebja, sammen med sønnene og brødrene hans, 18 til sammen. Sjerebja var etterkommer av Mahli, sønn av Levi, sønn av Israel. 19 Videre kom Hasjabja og med ham Jesaja, av Meraris etterkommere, og brødrene hans og sønnene deres, 20 til sammen. 20 Av tempeltjenerne som David og lederne hadde satt til å tjene levittene, kom det 220. Alle disse er oppført ved navn.
   
21 Da ropte jeg ut en faste der ved Ahava-elven, for at vi skulle ydmyke oss for vår Guds ansikt og be ham om en god reise for oss selv og barna våre og for alt vi eide. 22 For jeg skammet meg for å be kongen om soldater og hester til å hjelpe oss mot fiender på veien, siden vi hadde sagt til kongen: «Vår Gud holder sin gode hånd over alle som søker ham, men hans makt og vrede er over alle som svikter ham.» 23 Så vi fastet og søkte vår Gud for dette, og han hørte vår bønn.
   
24 Da valgte jeg ut tolv av de ledende prestene og dessuten Sjerebja og Hasjabja sammen med ti av brødrene deres. 25 Jeg veide opp for dem sølvet, gullet og karene – gaven til vår Guds hus fra kongen, rådgiverne og lederne hans og hele Israel som befant seg der. 26 Jeg veide opp og overlot i deres hender 650 talenter sølv, 100 sølvkar verdt en talent hver, 100 talenter gull, 27 20 gullboller verdt 1000 dareiker og to kar av god, skinnende bronse, lik gull. 28 Jeg sa til dem: «Dere er hellige for Herren, og karene er hellige; sølvet og gullet er en frivillig gave til Herren, deres fedres Gud. 29 Hold vakt og ta vare på dette helt til dere kan veie dem opp for de ledende prestene, levittene og lederne for Israels slekter i Jerusalem, i rommene i Herrens hus.»
   
30 Så fikk prestene og levittene den oppveide mengden av sølv, gull og kar. De skulle bringe denne gaven til Jerusalem, til vår Guds hus. 31 Vi brøt opp fra Ahava-elven på den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss og reddet oss fra fiendens grep og fra overfall på veien. 32 Vi kom til Jerusalem og hvilte der i tre dager. 33 Den fjerde dagen ble sølvet, gullet og karene veid i vår Guds hus og gitt til presten Meremot, sønn av Uria. Sammen med ham var Elasar, sønn av Pinhas, og levittene Josabad, sønn av Josva, og Noadja, sønn av Binnui. 34 Alt ble talt og veid, og vekten ble samtidig skrevet ned.
   
35 De som var kommet fra fangenskapet, ofret brennoffer til Israels Gud: 12 okser for hele Israel, 96 værer, 77 lam og som syndoffer 12 bukker. Alt dette var et brennoffer for Herren. 36 De overga kongens forordninger til kongens satraper og stattholderne i provinsen Bortenfor Eufrat, og disse ga sin støtte til folket og til Guds hus.
Note: Kasifja: sannsynligvis et religiøst sentrum for dem som var i eksil i Babel. Det er ikke kjent hvor stedet lå.
Note: talent: En talent er ca. 34,2 kg.
Note: dareik: mynt som ble laget i både gull og sølv. 1000 gulldareiker tilsvarer 8,4 kg gull. ▶mynt.
Note: satraper: menn som styrte store områder av Perserriket; de sto direkte under kongen og betalte regelmessige avgifter til ham.
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»