Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Esra

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Forrige kapittel

De fremmede kvinnene sendes bort
10Mens Esra gråtende kastet seg ned foran Guds hus og ba og bekjente, samlet det seg en stor mengde israelitter omkring ham, menn, kvinner og barn, og folket gråt høyt.  2 Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, av Elams etterkommere, til orde og sa til Esra: «Vi har vært troløse mot vår Gud og tatt til oss fremmede kvinner fra folkene i landet. Likevel er det ennå håp for Israel.  3 La oss nå inngå en pakt for vår Guds ansikt og sende fra oss alle disse kvinnene og deres barn. Det er dette rådet vi har fått fra Herren og fra dem som skjelver for vår Guds bud. La det bli gjort etter loven!  4 Gå i gang, for denne saken hviler på deg, og vi vil være med deg. Vær sterk og gå til verket!»
   
 5 Så reiste Esra seg og ba de ledende prestene, levittene og hele Israel sverge at de ville gjøre det som var sagt, og de sverget.  6 Da dro Esra bort fra plassen foran Herrens hus og inn i rommet til Johanan, sønn av Eljasjib. Der ble han natten over uten å smake verken brød eller vann, for han sørget over troløsheten til dem som hadde vært i eksil.
   
 7 Deretter gikk det ut en kunngjøring gjennom hele Juda og Jerusalem til alle som hadde vært i eksil. De skulle samles i Jerusalem.  8 Den som ikke kom innen tre dager, skulle – slik lederne og de eldste hadde bestemt – få all sin eiendom slått med bann og ødelagt og selv bli skilt fra forsamlingen av dem som hadde vært i eksil.  9 Alle menn fra Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem i løpet av tre dager. Det var den tjuende dagen i den niende måneden. Hele folket satt på plassen foran Guds hus og skalv, både på grunn av denne saken og fordi det regnet kraftig. 10 Da reiste presten Esra seg og sa til dem: «Dere har vært troløse og tatt til dere fremmede kvinner. Slik har dere økt Israels skyld. 11 Bekjenn nå for Herren, deres fedres Gud, og gjør hans vilje. Skill dere fra disse folkene i landet og fra de fremmede kvinnene.»
   
12 Da svarte hele forsamlingen høyt: «Ja, vi vil gjøre det som du sier til oss. 13 Men det er mye folk, og det er regntid. Vi orker ikke å stå her ute lenger. Dette arbeidet er ikke gjort på en dag eller to, for vi er mange som har syndet i denne saken. 14 La nå lederne våre stå fram for hele forsamlingen. Så skal alle i byene våre som har tatt til seg fremmede kvinner, møte til avtalte tider sammen med de eldste og dommerne fra hver enkelt by, for å vende bort fra oss vår Guds brennende vrede på grunn av denne saken.» 15 Bare Jonatan, sønn av Asael, og Jahseja, sønn av Tikva, satte seg imot dette, og Mesjullam og levitten Sjabbetai støttet dem. 16 Men de som hadde vært i eksil, gjorde som det var sagt. Presten Esra skilte ut noen menn som var overhoder for familiene sine, alle nevnt ved navn. De kom sammen den første dagen i den tiende måneden for å undersøke saken. 17 På den første dagen i den første måneden ble de ferdige med alle mennene som hadde tatt til seg fremmede kvinner.
Liste over dem som hadde tatt til seg fremmede kvinner
18 Man fant at disse prestesønnene hadde tatt til seg fremmede kvinner: av etterkommerne av Josva, sønn av Josadak, og brødrene hans: Maaseja, Elieser, Jarib og Gedalja. 19 De ga hånden på at de skulle sende fra seg kvinnene sine, og de ofret en vær som skyldoffer. 20 Etterkommere av Immer: Hanani og Sebadja; 21 av Harim: Maaseja, Elia, Sjemaja, Jehiel og Ussia; 22 av Pasjhur: Eljoenai, Maaseja, Ismael, Netanel, Josabad og Elasa.
   
23 Av levittene: Josabad, Sjimi, Kelaja, som også kalles Kelita, Petahja, Juda og Elieser.
   
24 Av sangerne: Eljasjib, og av portvaktene: Sjallum, Telem og Uri.
   
25 Av Israel: etterkommere av Parosj: Ramja, Jissia, Malkia, Mijjamin, Elasar, Malkia og Benaja; 26 av Elam: Mattanja, Sakarja, Jehiel, Abdi, Jeremot og Elia; 27 av Sattu: Eljoenai, Eljasjib, Mattanja, Jeremot, Sabad og Asisa; 28 av Bebai: Johanan, Hananja, Sabbai og Atlai; 29 av Bani: Mesjullam, Malluk, Adaja, Jasjub, Sjeal og Jeremot; 30 av Pahat-Moab: Adna, Kelal, Benaja, Maaseja, Mattanja, Besalel, Binnui og Manasse; 31 av Harim: Elieser, Jisjia, Malkia, Sjemaja, Simon, 32 Benjamin, Malluk og Sjemarja; 33 av Hasjum: Mattenai, Mattatta, Sabad, Elifelet, Jeremai, Manasse og Sjimi; 34 av Bani: Maadai, Amram, Uel, 35 Benaja, Bedja, Keluhu, 36 Vanja, Meremot, Eljasjib, 37 Mattanja, Mattenai og Jaasai; 38 av Binnui: Sjimi, 39 Sjelemja, Natan, Adaja, 40 Maknadbai, Sjasjai, Sjarai, 41 Asarel, Sjelemja, Sjemarja, 42 Sjallum, Amarja og Josef; 43 av Nebo: Je'iel, Mattitja, Sabad, Sebina, Jaddai, Joel og Benaja.
   
44 Alle disse hadde tatt til seg fremmede kvinner, og noen hadde fått barn med dem.
Note: Sjabbetai: Jf. Neh 8,7.
Forrige kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»