Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Jerusalems nød og frelse
33Ve deg som herjer,
          men ikke selv er herjet,
          ve deg som sviker
          uten å være sveket!
          Når du har herjet fra deg,
          skal du herjes,
          når du har sveket ferdig,
          skal de svike deg.
          
   
 2 Vær oss nådig, Herre,
          til deg setter vi vårt håp!
          Vær vår styrke morgen etter morgen,
          vår frelse i nødens tid!
          
   
 3 For den veldige larmen flykter folkene,
          når du reiser deg, blir folkeslag spredt.
          
   
 4 De sanker bytte hos dere
          som gnagende gresshopper,
          de stormer fram i sverm.
          
   
 5 Opphøyd er Herren, han bor i det høye.
          Han fyller Sion med rett og rettferd.
          
   
 6 Da skal trygge tider komme til deg,
          rikdom av frelse, visdom og kunnskap,
          frykt for Herren, det er hans skatt.
          
   
 7 Se, folket i Ariel klager på gaten,
          de som forhandlet om fred, gråter bittert.
          
   
 8 Veiene ligger øde,
          ingen ferdes på stiene mer.
          Pakten brytes, vitner foraktes,
          et menneske regnes ikke for noe.
          
   
 9 Landet sørger og tørker ut,
          Libanon visner av skam,
          Saron er blitt som en ødemark,
          Basan og Karmel mister løvet.
          
   
10 Nå vil jeg reise meg, sier Herren,
          nå vil jeg stå opp,
          nå vil jeg stige fram.
          
   
11 Dere unnfanger høy
          og føder halm,
          pusten deres er en ild
          som fortærer dere.
          
   
12 Folkene blir brent til kalk,
          satt fyr på som nedhugget tornekratt.
          
   
13 Hør hva jeg vil gjøre,
          dere som er langt borte,
          kjenn min styrke,
          dere som er nær!
          
   
14 Synderne på Sion er slått av skrekk,
          angst griper de ugudelige:
          «Hvem av oss kan bo ved en fortærende ild,
          hvem av oss kan bo ved evige flammer?»
          
   
15 «Den som går rettferdig fram,
          taler det som er rett,
          forakter fortjeneste av utpressing,
          vinker bestikkelse bort,
          lukker ørene for rykter om drap
          og lukker øynene for det som er ondt,
          
   
16 han får bo på høye steder
          og ta tilflukt i klippeborger,
          han får sitt brød og har alltid vann.»
          
   
17 Dine øyne skal få se
          kongen i hans skjønnhet,
          de skal få se et vidstrakt land.
          
   
18 I redsel skal ditt hjerte tenke:
          Hvor er han som talte?
          Hvor er han som veide?
          Hvor er han som talte tårnene?
          
   
19 Du kan ikke se det frekke folket,
          folket med et vanskelig språk
          som ingen kan skjønne,
          med stammende tunge
          som ingen kan forstå.
          
   
20 Se på Sion,
          våre høytiders by!
          Dine øyne skal se Jerusalem,
          en trygg boplass,
          et telt som ikke skal flyttes,
          med plugger som aldri skal rykkes opp,
          og snorer som ikke skal slites av.
          
   
21 For der er Herren, den mektige, med oss,
          et sted med brede elver og strømmer.
          Men der skal ingen båt bli rodd
          og ingen mektig skute seile.
          
   
22 For Herren er vår dommer,
           Herren er vår lovgiver,
           Herren er vår konge,
          han skal frelse oss.
          
   
23 Tauene dine er slakke,
          de holder ikke stangen på plass
          og folder ikke ut banneret.
          Stort er det byttet som da blir fordelt,
          selv lamme raner og røver.
          
   
24 Ingen innbygger skal si: «Jeg er syk.»
          Folket som bor der, har fått sine synder tilgitt.
Note: Ariel: >29,1.
Jes 33,8 viser til Dom 5,6
Jes 33,9 viser til Nah 1,4
Jes 33,14 viser til 5 Mos 4,24, Jes 30,27ff, Hebr 12,29
Note: en fortærende ild: når Herren kommer til dom. Jf. 30,27.
Jes 33,16 viser til Sal 23,1f
Note: kongen: den messianske konge eller Herren selv, jf. v. 22.
Forrige kapittelNeste kapittel

30. november 2021

Dagens bibelord

Romerne 8,19–27

Les i nettbibelen

19For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, ... Vis hele teksten

19For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, 21for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. 23Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri. 24For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? 25Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet. 26På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. 27Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.