Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
74En læresalme av Asaf.
        
          Gud, hvorfor har du støtt oss bort for alltid?
          Hvorfor flammer din vrede mot dem du gjeter?
          
   
 2 Tenk på flokken du vant deg i gammel tid,
          din egen stamme som du fridde ut,
          Sion-fjellet hvor du slo deg ned.
          
   
 3 Gå opp til ruinen som ligger knust for alltid!
          I helligdommen har fienden ødelagt alt.
          
   
 4 Motstanderne brølte der du samler ditt folk.
          Sine egne hærmerker satte de opp.
          
   
 5 Det var som når økser løftes i tykke skogen.
          
   
 6 Slik slo de i stykker alt det utskårne
          med øks og med brekkstang.
          
   
 7 De satte ild på din helligdom,
          de vanhelliget og rev ned
          stedet hvor navnet ditt bor.
          
   
 8 De tenkte: «Vi legger dem under oss!»
          De brente alle Guds samlingssteder i landet.
          
   
 9 Vi ser ikke våre egne merker.
          Profeter finnes ikke lenger.
          Ingen hos oss vet
          hvor lenge dette skal vare.
          
   
10 Hvor lenge, Gud, skal fienden spotte?
          Skal motstanderen forakte ditt navn for alltid?
          
   
11 Hvorfor holder du din høyre hånd tilbake?
          Løft hånden fra fanget
          og gjør slutt på dette!
          
   
12 Men Gud, min konge fra gammel tid,
          du som gjør frelsesverk på jorden,
          
   
13 du kløvde havet med din makt
          og knuste uhyrenes hoder i vannet.
          
   
14 Du slo i stykker Leviatans hoder
          og ga ham til føde for folket i ørkenen.
          
   
15 Du brøt vei for kilder og bekker,
          du tørket ut mektige elver.
          
   
16 Din er dagen, og din er natten,
          du satte himmellysene og solen på plass.
          
   
17 Du fastsatte alle grenser på jorden,
          sommer og vinter er det du som har skapt.
          
   
18 Husk dette: Fienden spotter Herren,
          et folk av dårer forakter ditt navn.
          
   
19 Gi ikke din turteldue til villdyr,
          glem aldri dine hjelpeløses liv!
          
   
20 Vend blikket mot din pakt!
          Landet er fullt av mørke steder
          der volden bor.
          
   
21 La ikke den undertrykte gå bort med skam,
          la de fattige og hjelpeløse prise ditt navn!
          
   
22 Reis deg, Gud, og før din sak!
          Husk at du blir spottet av dårer dagen lang.
          
   
23 Glem ikke dine fienders rop,
          larmen som alltid stiger
          fra dem som står deg imot.
Sal 74,1 viser til Sal 44,10+
Sal 74,14 viser til Job 26,13, Sal 104,26, Jes 27,1
Note: Leviatan: stort sjødyr, ofte gudfiendtlig makt. Jf. Job 40,20ff; Jes 27,1. ▶havet.
Sal 74,22 viser til Sal 7,7+
Forrige kapittelNeste kapittel

10. mai 2021

Dagens Bibelord

Lukas 18,1–8

Les i nettbibelen

1Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: 2«I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske. ... Vis hele teksten

1Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: 2«I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske. 3I same byen var det ei enkje. Ho kom gong på gong til han og sa: ‘Hjelp meg i saka med motparten min, så eg kan få min rett.’ 4Lenge ville han ikkje, men til slutt sa han med seg sjølv: ‘Endå eg verken har ærefrykt for Gud eller tek omsyn til noko menneske, 5vil eg hjelpa denne enkja til retten hennar, sidan ho plagar meg slik, elles endar det vel med at ho flyg like i synet på meg.’» 6Og Herren sa: «Høyr kva denne uærlege dommaren seier! 7Skulle så ikkje Gud hjelpa sine utvalde til retten deira, dei som ropar til han dag og natt? Er han sein til å hjelpa dei? 8Eg seier dykk: Han skal raskt sørgja for at dei får sin rett. Men når Menneskesonen kjem, skal han då finna trua på jorda?»