Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
77Til korlederen. Etter Jedutun. Av Asaf. En salme.
          
   
 2 Jeg roper til Gud, jeg skriker.
          Jeg roper til Gud, og han hører meg.
          
   
 3 På nødens dag søker jeg Herren.
          Om natten strekker jeg hånden ut,
          den blir ikke trett.
          Min sjel lar seg ikke trøste.
          
   
 4 Jeg tenker på Gud og sukker,
          jeg grubler, og min ånd blir kraftløs.
          
   
 5 Du holder øynene mine åpne,
          jeg er urolig, jeg kan ikke snakke.
          
   
 6 Jeg tenker på gamle dager
          og minnes fjerne år.
          
   
 7 Om natten tenker jeg på dette,
          hjertet grubler, ånden gransker.
          
   
 8 Vil Herren støte oss bort for alltid
          og ikke lenger vise godhet?
          
   
 9 Er hans miskunn slutt for evig,
          er ordet hans borte for alle slekter?
          
   
10 Har Gud glemt å være nådig,
          har han lukket hjertet i vrede?
          
   
11 Jeg sier: «Dette plager meg:
          Den høyestes høyre hånd
          er ikke lenger den samme.»
          
   
12 Jeg minnes Herrens verk,
          minnes dine under fra gammel tid.
          
   
13 Jeg grunner på alt du gjorde,
          og grubler over dine storverk.
          
   
14 Gud, i hellighet går du fram.
          Hvem er en gud så stor som vår Gud?
          
   
15 Du er den Gud som gjør under,
          blant folkene lar du din makt bli kjent.
          
   
16 Med sterk arm løste du folket ditt ut,
          sønnene til Jakob og Josef.
          
   
17 Vannet så deg, Gud,
          vannet så deg og skalv,
          det store dypet ristet.
          
   
18 Skyene øste ut vann,
          det tordnet fra tunge skyer,
          dine piler lynte fram og tilbake.
          
   
19 Din tordenrøst rullet i stormen,
          lynene lyste opp verden.
          Jorden ristet og skalv.
          
   
20 Din vei gikk gjennom sjøen,
          din sti gjennom veldige vann.
          Ingen kjente dine fotspor.
          
   
21 Ved hånden til Moses og Aron
          førte du ditt folk som en flokk med sauer.
Note: Jedutun: >39,1.
Sal 77,3 viser til Sal 50,15+, Jes 26,16
Note: strekker … ut: Det var vanlig å be med hendene løftet. Jf. 143,6.
Forrige kapittelNeste kapittel

10. mai 2021

Dagens Bibelord

Lukas 18,1–8

Les i nettbibelen

1Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: 2«I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske. ... Vis hele teksten

1Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: 2«I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske. 3I same byen var det ei enkje. Ho kom gong på gong til han og sa: ‘Hjelp meg i saka med motparten min, så eg kan få min rett.’ 4Lenge ville han ikkje, men til slutt sa han med seg sjølv: ‘Endå eg verken har ærefrykt for Gud eller tek omsyn til noko menneske, 5vil eg hjelpa denne enkja til retten hennar, sidan ho plagar meg slik, elles endar det vel med at ho flyg like i synet på meg.’» 6Og Herren sa: «Høyr kva denne uærlege dommaren seier! 7Skulle så ikkje Gud hjelpa sine utvalde til retten deira, dei som ropar til han dag og natt? Er han sein til å hjelpa dei? 8Eg seier dykk: Han skal raskt sørgja for at dei får sin rett. Men når Menneskesonen kjem, skal han då finna trua på jorda?»