Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Amos

1 2 3 4 5 6 7 8 9

Forrige kapittelNeste kapittel

Enden er kommet for Israel
8Dette viste Herren Gud meg:
          Se, en kurv med moden frukt.
          
   
 2 Han sa: «Hva ser du, Amos?»
          Jeg svarte: «En kurv med moden frukt.»
          Da sa Herren til meg:
          «Enden er kommet for mitt folk Israel,
          jeg vil ikke lenger bære over med det.
          
   
 3 Sangerinnene på slottet
          skal jamre den dagen,
          sier Herren Gud.
          Mengder av lik ligger slengt overalt. Hysj!»

Herrens dom over uærlig handel
     4 Hør dette, dere som tråkker fattige ned
          og gjør ende på de hjelpeløse i landet!
          
   
 5 Dere sier: «Når er nymånefesten over,
          så vi kan selge korn,
          og sabbaten,
          så vi kan åpne kornsalget?
          Da gjør vi målet for lite
          og prisen for høy
          og fusker med falske vekter.
          
   
 6 Da kjøper vi småkårsfolk for penger,
          en fattig for et par sandaler,
          og selger avfallskorn!»
          
   
 7 Herren har sverget ved Jakobs stolthet:
          Aldri vil jeg glemme
          noe av det de har gjort!
          
   
 8 Må ikke jorden skjelve for slikt,
          så alle som bor der, sørger?
          Ja, må den ikke flomme som Nilen,
          stige og synke som Egypts elv?

Ulykkesdagen
     9 Den dagen, sier Herren Gud,
          lar jeg solen gå ned ved middagstid
          og gjør jorden mørk ved høylys dag.
          
   
10 Festene gjør jeg til sørgehøytider
          og alle sangene til likklage,
          jeg legger sekkestrie om alle hofter
          og lar hvert hode rakes snaut,
          som i sorg over den eneste sønnen.
          Enden blir en bitter dag.

Sult etter Herrens ord
    11 Se, dager skal komme, sier Herren Gud,
          da jeg sender sult i landet,
          ikke sult etter brød
          og ikke tørst etter vann,
          men etter å høre Herrens ord.
          
   
12 De skal flakke om fra hav til hav,
          streife omkring fra nord til øst
          og søke etter Herrens ord,
          men de skal ikke finne det.
          
   
13 Den dagen skal vakre jomfruer og unge menn
          besvime av tørst.
          
   
14 De som sverger ved Samarias synd
          og sier: «Så sant din gud lever, Dan»
          og: «Så sant din vei lever, Beer-Sjeba»,
          de skal falle og aldri reise seg mer.
Note: moden frukt: De hebr. ordene for «moden frukt» og «ende» er svært like og danner her et ordspill.
Am 8,3 viser til Am 6,10
Am 8,5 viser til 3 Mos 19,35f, 5 Mos 25,13, Neh 10,31
Note: nymånefesten: ▶fester og høytider.
Am 8,6 viser til Am 2,6
Am 8,7 viser til Am 6,8
Note: Jakobs stolthet: Herren selv.
Am 8,8 viser til Am 9,5
Am 8,9 viser til Am 9,11
Am 8,10 viser til Jes 22,12, Jer 6,26, Esek 7,18, Sak 12,10
Note: sekkestrie: grov tekstil av dyrehår, et ytre tegn på sorg eller anger. ▶sørgeskikker.
Am 8,14 viser til 1 Kong 12,28f, Hos 8,5, Am 5,5
Note: Samarias synd: sikter til et gudenavn som de sverget ved. din vei: ▶Septuaginta har «din gud».
Forrige kapittelNeste kapittel

16. september 2021

Dagens Bibelord

Esekiel 37,1–14

Les i nettbibelen

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. ... Vis hele teksten

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. 3Då sa han til meg: «Menneske, kan desse knoklane bli levande att?» Eg svara: «Min Herre og Gud, det veit berre du.» 4Han sa: «Tal profetord over desse knoklane og sei til dei: Tørre knoklar, høyr Herrens ord! 5Så seier Herren Gud til desse knoklane: Sjå! Eg lèt det koma ånd i dykk, så de blir levande. 6Eg fester sener på dykk, legg kjøt på, dreg hud over og gjev dykk andedrag så de blir levande. Då skal de kjenna at eg er Herren.» 7Eg tala profetord, som eg hadde fått bod om. Sjå, eg profeterte, og det tok til å buldra og skjelva. Knoklane la seg inn mot kvarandre, knokkel mot knokkel. 8Eg såg, og sjå! – det kom sener og kjøt på dei, og det drog seg hud over. Men ånd mangla dei. 9Då sa han til meg: «Tal profetord til ånda! Menneske, tal profetisk og sei til ånda: Så seier Herren Gud: Kom, ånd, frå dei fire vindretningane og blås på desse drepne så det kjem liv i dei.» 10Eg tala profetord, som han hadde bode meg. Då kom det ånd i dei, så dei vart levande. Dei reiste seg opp og stod på føtene. Det var ein umåteleg stor hær. 11Så sa han til meg: Menneske, desse knoklane er heile Israelsfolket. Høyr kva dei seier: «Våre knoklar har tørka inn, vår von er knust. Det er ute med oss!» 12Tal difor profetord og sei til dei: Så seier Herren Gud: Sjå, mitt folk, eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav. Så fører eg dykk til Israels-landet. 13Mitt folk, de skal kjenna at eg er Herren når eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav! 14Eg gjev dykk mi ånd, så de blir levande, og lèt dykk finna kvile i dykkar eige land. Då skal de kjenna at eg, Herren, har tala og sett det i verk, seier Herren.