Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Andre Kongebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25

Forrige kapittel
25Da dro Nebukadnesar med hele sin hær mot Jerusalem. Det var i Sidkias niende regjeringsår, på den tiende dagen i den tiende måneden. De slo leir ved byen og bygde en voll omkring den.  2 Og byen var under beleiring til kong Sidkias ellevte regjeringsår.  3 Den niende dagen i den fjerde måneden, da hungersnøden var som verst og folket ikke hadde mer mat,  4 brøt fienden gjennom bymuren. Om natten flyktet alle krigerne gjennom porten mellom de to murene, ved kongens hage, enda kaldeerne hadde omringet byen. Og de tok veien mot Araba-sletten.
   
 5 Men kaldeernes hær satte etter kongen og nådde ham igjen på slettene ved Jeriko. Da hadde hele hæren flyktet fra ham og var spredt.  6 Kongen ble grepet og ført opp til Ribla, til kongen av Babel, som felte dommen over ham.  7 Han drepte Sidkias sønner rett for øynene på ham. Så stakk han ut øynene på Sidkia, bandt ham med bronselenker og førte ham til Babel.
   
 8 Den sjuende dagen i den femte måneden – det var i Nebukadnesars nittende regjeringsår – kom en av Babel-kongens menn til Jerusalem. Han het Nebusaradan og var sjef for livvakten.  9 Nebusaradan satte Herrens tempel og kongens slott i brann. Alle husene og palassene i Jerusalem brente han opp. 10 Og kaldeerhæren som sto under hans kommando, rev ned murene rundt Jerusalem. 11 Så førte Nebusaradan bort dem som var igjen i byen, og overløperne som hadde gått over til Babel-kongen, og resten av folket. 12 Bare en del av de fattigste i landet lot han bli igjen for å arbeide på vinmarkene og på åkrene.
   
13 Kaldeerne slo i stykker bronsesøylene i Herrens hus, vognstativene og bronsehavet som sto der. All bronsen førte de til Babel. 14 De tok askefatene og ildskuffene, lysesaksene og røkelsesskålene og alt utstyr av bronse som hadde vært brukt i gudstjenesten. 15 Sjefen for livvakten tok også med seg glopannene og offerskålene, alt som var av gull og sølv. 16 De to søylene, det ene havet og vognstativene som Salomo hadde laget til Herrens hus – alle disse gjenstandene inneholdt så mye bronse at de ikke kunne veies. 17 Begge søylene var atten alen høye og hadde et søylehode av bronse som var tre alen høyt. Rundt om på søylehodet var det slyngornamenter med granatepler, alt sammen av bronse.
   
18 Sjefen for livvakten tok med seg øverstepresten Seraja og Sefanja, presten under ham, og de tre dørvokterne. 19 Fra byen tok han med seg en hoffmann som hadde tilsyn med krigerne, fem av kongens fremste tjenestemenn som ennå var i byen, dessuten hærførerens skriver, han som skrev ut folk i landet til krigstjeneste, og seksti mann av folket som ellers fantes i byen. 20 Alle disse tok Nebusaradan, sjefen for livvakten, med seg. Han førte dem til Babel-kongen i Ribla, 21 og han slo dem i hjel der, i Ribla i Hamat-landet. Slik ble folket i Juda ført bort fra sitt land.
Gedalja styrer i Juda
22 Kong Nebukadnesar av Babel satte Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, til å styre over den delen av folket som var tilbake i Juda, dem som kongen hadde latt bli igjen. 23 Da alle hærførerne og deres menn fikk høre at kongen hadde innsatt Gedalja, kom de til ham i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet fra Netofa, og Jaasanja, sønn av en mann fra Maaka. Alle kom de med sine menn. 24 Gedalja avla ed til dem og deres menn og sa: «Vær ikke redde for kaldeerne! Bli i landet og tjen kongen av Babel, så skal det gå dere godt.»
   
25 Men i den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, som tilhørte kongeætten, og han hadde med seg ti mann. De slo i hjel Gedalja og de judeerne og kaldeerne som var hos ham i Mispa. 26 Da brøt hele folket opp, både små og store, og hærførerne med dem. De dro til Egypt, for de fryktet for kaldeerne.
Kong Jojakin blir benådet
27 I det trettisjuende året etter at Juda-kongen Jojakin var bortført, den tjuesjuende dagen i den tolvte måneden i det året han selv ble konge, tok Babel-kongen Evil-Merodak Juda-kongen Jojakin til nåde og satte ham fri fra fengselet. 28 Han snakket vennlig med ham og ga ham den fremste plassen blant de kongene som var hos ham i Babel. 29 Jojakin fikk legge av seg fangedrakten, og siden spiste han alltid ved kongens bord så lenge han levde. 30 Sitt daglige brød fikk han av kongen, dag for dag så lenge han levde.
Note: Sidkias ellevte regjeringsår: år 587 f.Kr.
Note: Araba-sletten: dalsenkningen der Jordan og Dødehavet ligger.
2 Kong 25,6 viser til 2 Krøn 36,13, Esek 17,15ff
Note: Ribla: >23,33.
2 Kong 25,13 viser til Jer 27,19ff
Note: bronsesøylene … bronsen: Jf. 1 Kong 7,13–51.
2 Kong 25,17 viser til 2 Krøn 3,15, Jer 52,21ff
Note: atten alen: ca. 9 m. tre alen: ca. 1,5 m.
Forrige kapittel

06. mai 2021

Dagens Bibelord

1. Kongebok 3,5–14

Les i nettbibelen

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» ... Vis hele teksten

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» 6Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt ansikt i troskap og rettferd og hadde et hjerte som var oppriktig mot deg. Du har holdt fast ved din store godhet ved å gi ham en sønn som i dag sitter på hans trone. 7Nå har du, Herre, min Gud, gjort din tjener til konge etter min far David, enda jeg bare er en ung og uerfaren mann. 8Her står din tjener midt iblant ditt folk som du har utvalgt, et folk så stort at det ikke kan telles, og så tallrikt at det ikke kan regnes. 9Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?» 10At Salomo svarte dette, var godt i Herrens øyne. 11Og Gud sa til ham: «Siden du ba om dette og ikke om et langt liv eller rikdom eller død over dine fiender, men om evne til å høre hva som er rett, 12så vil jeg gjøre det du har bedt om. Nå gir jeg deg et hjerte som er så klokt og forstandig at din like aldri før har vært og heller ikke skal komme etter deg. 13Selv det som du ikke ba om, vil jeg gi deg: både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikke finnes din like blant kongene. 14Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine lover og bud, slik som din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.»