Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

Kapittel 33
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Jerusalems nød og frelse
33Ve deg som herjer,
          men ikke selv er herjet,
          ve deg som sviker
          uten å være sveket!
          Når du har herjet fra deg,
          skal du herjes,
          når du har sveket ferdig,
          skal de svike deg.
          
   
 2 Vær oss nådig, Herre,
          til deg setter vi vårt håp!
          Vær vår styrke morgen etter morgen,
          vår frelse i nødens tid!
          
   
 3 For den veldige larmen flykter folkene,
          når du reiser deg, blir folkeslag spredt.
          
   
 4 De sanker bytte hos dere
          som gnagende gresshopper,
          de stormer fram i sverm.
          
   
 5 Opphøyd er Herren, han bor i det høye.
          Han fyller Sion med rett og rettferd.
          
   
 6 Da skal trygge tider komme til deg,
          rikdom av frelse, visdom og kunnskap,
          frykt for Herren, det er hans skatt.
          
   
 7 Se, folket i Ariel klager på gaten,
          de som forhandlet om fred, gråter bittert.
          
   
 8 Veiene ligger øde,
          ingen ferdes på stiene mer.
          Pakten brytes, vitner foraktes,
          et menneske regnes ikke for noe.
          
   
 9 Landet sørger og tørker ut,
          Libanon visner av skam,
          Saron er blitt som en ødemark,
          Basan og Karmel mister løvet.
          
   
10 Nå vil jeg reise meg, sier Herren,
          nå vil jeg stå opp,
          nå vil jeg stige fram.
          
   
11 Dere unnfanger høy
          og føder halm,
          pusten deres er en ild
          som fortærer dere.
          
   
12 Folkene blir brent til kalk,
          satt fyr på som nedhugget tornekratt.
          
   
13 Hør hva jeg vil gjøre,
          dere som er langt borte,
          kjenn min styrke,
          dere som er nær!
          
   
14 Synderne på Sion er slått av skrekk,
          angst griper de ugudelige:
          «Hvem av oss kan bo ved en fortærende ild,
          hvem av oss kan bo ved evige flammer?»
          
   
15 «Den som går rettferdig fram,
          taler det som er rett,
          forakter fortjeneste av utpressing,
          vinker bestikkelse bort,
          lukker ørene for rykter om drap
          og lukker øynene for det som er ondt,
          
   
16 han får bo på høye steder
          og ta tilflukt i klippeborger,
          han får sitt brød og har alltid vann.»
          
   
17 Dine øyne skal få se
          kongen i hans skjønnhet,
          de skal få se et vidstrakt land.
          
   
18 I redsel skal ditt hjerte tenke:
          Hvor er han som talte?
          Hvor er han som veide?
          Hvor er han som talte tårnene?
          
   
19 Du kan ikke se det frekke folket,
          folket med et vanskelig språk
          som ingen kan skjønne,
          med stammende tunge
          som ingen kan forstå.
          
   
20 Se på Sion,
          våre høytiders by!
          Dine øyne skal se Jerusalem,
          en trygg boplass,
          et telt som ikke skal flyttes,
          med plugger som aldri skal rykkes opp,
          og snorer som ikke skal slites av.
          
   
21 For der er Herren, den mektige, med oss,
          et sted med brede elver og strømmer.
          Men der skal ingen båt bli rodd
          og ingen mektig skute seile.
          
   
22 For Herren er vår dommer,
           Herren er vår lovgiver,
           Herren er vår konge,
          han skal frelse oss.
          
   
23 Tauene dine er slakke,
          de holder ikke stangen på plass
          og folder ikke ut banneret.
          Stort er det byttet som da blir fordelt,
          selv lamme raner og røver.
          
   
24 Ingen innbygger skal si: «Jeg er syk.»
          Folket som bor der, har fått sine synder tilgitt.
Note : Ariel: >29,1.
Jes 33,8 viser til Dom 5,6
Jes 33,9 viser til Nah 1,4
Jes 33,14 viser til 5 Mos 4,24, Jes 30,27ff, Hebr 12,29
Note : en fortærende ild: når Herren kommer til dom. Jf. 30,27.
Jes 33,16 viser til Sal 23,1f
Note : kongen: den messianske konge eller Herren selv, jf. v. 22.
Forrige kapittelNeste kapittel

01. mars 2021

Dagens Bibelord

Galatarane 2,11–16

Les i nettbibelen

11Men då Kefas kom til Antiokia, sa eg han imot, beint opp i andletet, for oppførselen hans dømde han. ... Vis hele teksten

11Men då Kefas kom til Antiokia, sa eg han imot, beint opp i andletet, for oppførselen hans dømde han. 12Før det kom nokre frå Jakob, heldt han måltid saman med dei heidningkristne. Men då dei kom, trekte han seg bort og heldt seg unna, for han var redd dei omskorne. 13På same måten hykla dei andre jødekristne, så til og med Barnabas vart dregen med i hykleriet deira. 14Men då eg såg at dei ikkje gjekk beint fram etter sanninga i evangeliet, sa eg til Kefas så alle høyrde på: «Når du som er jøde, sjølv ikkje lever som ein jøde, men som ein heidning, korleis kan du då tvinga heidningane til å leva som jødar?» 15Vi er av fødsel jødar og ikkje syndarar av heidningætt. 16Men då vi skjøna at ikkje noko menneske blir rettferdig for Gud ved gjerningar som lova krev, men berre ved trua på Jesus Kristus, då sette vi òg vår lit til Kristus Jesus, så vi kunne seiast rettferdige ved trua på Kristus og ikkje ved lovgjerningar. For ved lovgjerningar blir ikkje noko menneske rettferdig.