Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
Babel og Herrens dag 13Et budskap om Babel som Jesaja, sønn av Amos, fikk se. 2 Løft banneret på snaue fjellet, rop høyt til dem, vink med hånden så de kan dra inn gjennom storfolks porter. 3 Jeg har kalt inn mine hellige krigere som skal tjene min vrede, jeg har samlet mine stridsmenn, de som jubler over min storhet. 4 Hør ståket på fjellene som fra et stort folk! Hør larmen av kongeriker, folkeslag som samler seg! Herren over hærskarene mønstrer en hær til strid. 5 Fra et land langt borte, der himmelen ender, kommer Herren og det redskapet han bruker i sin harme til å ødelegge hele jorden. 6 Klag, for Herrens dag er nær. Som vold fra Den veldige kommer den. 7 Derfor blir alle hender slappe, hvert menneskehjerte smelter bort. 8 De blir slått av skrekk, krampe og smerter griper dem, de får rier lik en kvinne som skal føde. I redsel stirrer de på hverandre, ansiktene er som ild. 9 Se, Herrens dag kommer med gru og harme og brennende vrede for å legge jorden øde og utrydde synderne der. 10 For himmelens stjerner og stjernebilder lar ikke lyset skinne, mørk er solen når den går opp, og månen gir ikke lys. 11 Jeg krever jorden til regnskap for ondskapen og de lovløse for deres synd. Jeg gjør ende på de frekkes stolthet og slår ned voldsmenns hovmod. 12 Jeg gjør mennesker mer sjeldne enn rent gull og folk mer sjeldne enn Ofir-gull. 13 Derfor får jeg himmelen til å skjelve, og jorden ristes ut av lage fordi Herren over hærskarene er harm, det er dagen for hans brennende vrede. 14 Lik jagede gaseller og sauer som ingen sanker, skal enhver vende seg til sitt eget folk og enhver flykte til sitt eget land. 15 Alle som blir funnet, skal stikkes ned, og alle som blir grepet, skal falle for sverd. 16 Småbarna skal knuses for øynene på dem, husene deres plyndres og kvinnene voldtas. 17 Se, jeg hisser opp mederne mot dem. De bryr seg ikke om sølv og har ikke lyst på gull. 18 Buene deres feller unge gutter, de viser ingen nåde mot morslivets frukt, øynene har ingen medynk med barn. 19 Med Babel, det herligste kongerike, kaldeernes stolte pryd, skal det gå som da Gud ødela Sodoma og Gomorra. 20 Aldri mer skal noen slå seg ned der, fra slekt til slekt skal ingen bo der. Ingen ørkenboer skal slå opp telt der og ingen gjeter la dyrene hvile der. 21 Men ørkendyr skal hvile der og husene fylles av ugler. Der skal strutser bo, og der skal bukker danse. 22 Hyener skal ule i borgene og sjakaler i lystslottene. Babels time nærmer seg, hennes dager blir ikke mange. Note : de: perserne og mederne, som skulle vinne over babylonerne («storfolk»). Jes 13,10 viser til Jes 50,3, Esek 32,7, Joel 2,10, Joel 3,4-20, Am 5,8, Matt 24,29 Jes 13,12 viser til 1 Kong 9,28, Job 28,16 Jes 13,16 viser til 2 Kong 8,12, Sal 137,9 Jes 13,19 viser til 1 Mos 19,15-23, Jes 1,9, Jer 49,18 |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten
25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.