Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Herren vender tilbake til Sion
52Våkn opp, våkn opp og kle deg i kraft, Sion!
          Kle deg i finklær, Jerusalem, hellige by!
          For aldri mer skal en uomskåren eller uren
          komme inn i deg.
          
   
 2 Rist støvet av deg, reis deg opp,
          sett deg, Jerusalem!
          Løs lenkene du har om halsen,
          datter Sion i fangenskap!
          
   
 3 For så sier Herren:
          Dere ble solgt uten betaling,
          og uten penger skal dere løses ut.
          
   
 4 For så sier Herren Gud:
          I tidligere tider dro mitt folk ned til Egypt
          for å bo der som innflyttere.
          Assur undertrykte dem uten grunn.
          
   
 5 Og nå, hva skal jeg gjøre her?
          sier Herren.
          For mitt folk er tatt uten vederlag.
          De som hersker over det, hyler,
          sier Herren,
          og alltid, dagen lang, blir mitt navn foraktet.
          
   
 6 Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn
          på den dagen,
          for jeg er Han,
          han som sier: «Her er jeg!»
          
   
 7 Hvor vakre de er
          der de løper over fjellene,
          føttene til den som bringer bud,
          forkynner fred,
          bringer godt budskap,
          forkynner frelse
          og sier til Sion:
          «Din Gud er konge!»
          
   
 8 Hør, vaktmennene dine roper høyt,
          de jubler alle sammen.
          For med egne øyne ser de
          at Herren vender tilbake til Sion.
          
   
 9 Bryt ut i jubel sammen,
          dere Jerusalems ruiner!
          For Herren trøster sitt folk,
          han løser Jerusalem ut.
          
   
10 Herren viser sin hellige arm
          for øynene på alle folkeslag.
          Hele jorden får se
          frelsen fra vår Gud.

Dra ut
    11 Dra bort, dra bort! Gå ut derfra!
          Rør ikke noe urent!
          Gå ut fra henne, gjør dere rene,
          dere som bærer Herrens kar!
          
   
12 For dere skal ikke gå ut i hast,
          og ikke skal dere flykte.
          For Herren går foran dere,
          og bak dere går Israels Gud.

Herrens lidende tjener
    13 Se, min tjener skal ha fremgang,
          han skal opphøyes og løftes opp og bli svært høy.
          
   
14 Slik mange ble forferdet over deg
          – så ødelagt var han,
          han lignet ikke en mann,
          han så ikke ut som et menneske –
          
   
15 slik skal mange folkeslag undres,
          for hans skyld skal konger lukke sin munn.
          For det som ikke ble fortalt dem, skal de se,
          og det de ikke hørte, skal de forstå.

   
Jes 52,10 viser til Sal 98,1-3, Jes 53,1
Note: arm: bilde på styrke.
Jes 52,11 viser til Jes 48,20, 2 Kor 6,17
Note: Herrens kar: kanskje tempelutstyret som Nebukadnesar hadde ført bort til Babel. Jf. Esra 1,7.
Jes 52,13 viser til Fil 2,9ff
Forrige kapittelNeste kapittel

16. september 2021

Dagens Bibelord

Esekiel 37,1–14

Les i nettbibelen

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. ... Vis hele teksten

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. 3Då sa han til meg: «Menneske, kan desse knoklane bli levande att?» Eg svara: «Min Herre og Gud, det veit berre du.» 4Han sa: «Tal profetord over desse knoklane og sei til dei: Tørre knoklar, høyr Herrens ord! 5Så seier Herren Gud til desse knoklane: Sjå! Eg lèt det koma ånd i dykk, så de blir levande. 6Eg fester sener på dykk, legg kjøt på, dreg hud over og gjev dykk andedrag så de blir levande. Då skal de kjenna at eg er Herren.» 7Eg tala profetord, som eg hadde fått bod om. Sjå, eg profeterte, og det tok til å buldra og skjelva. Knoklane la seg inn mot kvarandre, knokkel mot knokkel. 8Eg såg, og sjå! – det kom sener og kjøt på dei, og det drog seg hud over. Men ånd mangla dei. 9Då sa han til meg: «Tal profetord til ånda! Menneske, tal profetisk og sei til ånda: Så seier Herren Gud: Kom, ånd, frå dei fire vindretningane og blås på desse drepne så det kjem liv i dei.» 10Eg tala profetord, som han hadde bode meg. Då kom det ånd i dei, så dei vart levande. Dei reiste seg opp og stod på føtene. Det var ein umåteleg stor hær. 11Så sa han til meg: Menneske, desse knoklane er heile Israelsfolket. Høyr kva dei seier: «Våre knoklar har tørka inn, vår von er knust. Det er ute med oss!» 12Tal difor profetord og sei til dei: Så seier Herren Gud: Sjå, mitt folk, eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav. Så fører eg dykk til Israels-landet. 13Mitt folk, de skal kjenna at eg er Herren når eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav! 14Eg gjev dykk mi ånd, så de blir levande, og lèt dykk finna kvile i dykkar eige land. Då skal de kjenna at eg, Herren, har tala og sett det i verk, seier Herren.