Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Kyros, Herrens salvede
45Så sier Herren
          til den han har salvet,
          til Kyros,
          som jeg har grepet i høyre hånd
          for å tvinge folkeslag under ham
          og løse kongenes belter,
          for å åpne dører for ham,
          og ingen port skal være stengt:
          
   
 2 Jeg vil gå foran deg.
          Fjell vil jeg jevne ut,
          bronsedører vil jeg knuse,
          og jernbommer vil jeg hugge i stykker.
          
   
 3 Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket,
          og rikdommer gjemt på hemmelige steder,
          for at du skal kjenne at jeg er Herren,
          som kaller deg ved navn,
          Israels Gud.
          
   
 4 For min tjener Jakobs skyld,
          for Israel, min utvalgte,
          kaller jeg deg ved navn.
          Jeg gir deg hedersnavn
          enda du ikke kjenner meg.
          
   
 5 Jeg er Herren, ingen annen,
          det finnes ingen annen gud enn jeg.
          Jeg spenner beltet om livet på deg,
          enda du ikke kjenner meg,
          
   
 6 for at de skal kjenne i øst og vest
          at det ikke er noen annen enn jeg.
          Jeg er Herren, ingen annen.
          
   
 7 Jeg former lys og skaper mørke,
          jeg stifter fred og skaper ulykke.
          Jeg, Herren, gjør alt dette.
          
   
 8 La det dryppe ovenfra, du himmel!
          Rettferd skal strømme fra skyene.
          Jorden skal åpne seg,
          gi frelse som frukt
          og la rettferdighet spire.
          Jeg, Herren, skaper dette.

Hvem kan dømme om Herrens verk?
     9 Ve den som fører sak mot sin skaper,
          et potteskår blant potteskår av jord!
          Kan leiren si til ham som former den:
          «Hva gjør du?»
          Kan det du lager, si:
          «Han har ikke hender»?
          
   
10 Ve den som sier til en far:
          «Hva er det for barn du får?»
          og til en kvinne: «Hva er det du føder?»
          
   
11 Så sier Herren, Israels Hellige,
          som formet det:
          Spør meg om det som skal komme!
          Skal dere bestemme over mine barn,
          over det mine hender har laget?
          
   
12 Jeg laget jorden
          og skapte mennesker på den.
          Med egne hender spente jeg ut himmelen,
          og hele dens hær beordret jeg.
          
   
13 Jeg har vakt opp en mann i rettferd,
          og alle hans veier jevner jeg ut.
          Han skal bygge min by
          og sende mitt folk hjem fra eksil
          uten betaling eller lønn,
          sier Herren over hærskarene.

Gud som skjuler seg
    14 Så sier Herren:
          Rikdom fra Egypt,
          velstand fra Kusj
          og høyvokste menn fra Seba
          skal gå over til deg og bli dine.
          De skal følge etter deg i lenker,
          kaste seg ned for deg
          og hylle deg:
          «Bare hos deg er Gud,
          det er ingen annen,
          ingen annen gud.»
          
   
15 Sannelig,
          du er en Gud som skjuler seg,
          Israels Gud og frelser.
          
   
16 Til skamme og til spott blir alle
          håndverkere som lager gudebilder,
          sammen går de bort med vanære.
          
   
17 Men Israel blir frelst ved Herren
          med en evig frelse.
          Evig og aldri skal dere bli
          til skamme og til spott.

Hvert kne skal bøye seg for Herren
    18 For så sier Herren, som skapte himmelen,
          han som er Gud,
          som formet jorden og laget den,
          han som grunnla den
          og ikke skapte den tom,
          men formet den til å bo på:
          Jeg er Herren, ingen annen.
          
   
19 Jeg har ikke talt i det skjulte,
          et sted i det mørke land.
          Jeg har ikke sagt til Jakobs ætt:
          «Søk meg i det tomme!»
          Jeg, Herren, taler rettferd
          og forteller hva som er rett.
          
   
20 Samle dere og kom,
          kom nærmere, alle sammen,
          dere som har sluppet unna folkeslagene.
          De skjønner ingenting,
          de som bærer på gudebilder av tre
          og ber til en gud som ikke kan frelse.
          
   
21 Gjør det kjent og legg det fram,
          bare hold råd sammen!
          Hvem har kunngjort dette på forhånd,
          hvem har fortalt det fra før?
          Er det ikke jeg, Herren?
          Det finnes ingen annen gud enn jeg,
          ingen annen rettferdig og frelsende Gud.
          
   
22 Vend dere til meg og bli frelst,
          alle jordens ender!
          For jeg er Gud, og ingen annen.
          
   
23 Ved meg selv har jeg sverget,
          rettferdighet har gått ut fra min munn,
          et ord som ikke vender tilbake:
          For meg skal hvert kne bøye seg,
          hver tunge skal sverge ved meg.
          
   
24 Om meg skal de si:
          «Bare hos Herren er rettferdighet og styrke.»
          Til ham skal de komme i skam,
          alle som var harme på ham.
          
   
25 Ved Herren skal de få rett og være stolte,
          hele Israels ætt.
Note: den han har salvet, Kyros: perserkongen. Jf. 41,1ff; 41,25; 44,28; 45,13. løse kongenes belter: avsette dem.
Jes 45,5 viser til Jes 43,10+
Note: vakt opp en mann: Kyros. >v. 1.
Jes 45,14 viser til Jes 43,3, Jes 44,6-8, Jes 45,5
Note: Rikdom fra Egypt … fra Seba.: >43,3.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»