Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Salmenes bok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150| Forrige kapittel | Neste kapittel |
| 94Herre, du er en Gud som tar hevn. Tre fram i stråleglans, hevnens Gud! 2 Reis deg, du jordens dommer, la de hovmodige få det de fortjener! 3 Hvor lenge, Herre? Hvor lenge skal de urettferdige juble? 4 De taler en strøm av frekke ord, alle som gjør urett, skryter. 5 Folket ditt knuser de, Herre, de kuer din eiendom. 6 Enker og innflyttere dreper de, og farløse myrder de. 7 De sier: « Herren ser det ikke, Jakobs Gud merker det ikke.» 8 Dere uforstandige i folket, merk dere dette! Dårer, når skal dere forstå? 9 Hører ikke han som plantet øret, ser ikke han som formet øyet? 10 Refser ikke han som tukter folkene, han som gir menneskene kunnskap? 11 Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomme. 12 Salig er den du tukter, Herre, den du underviser i din lov. 13 Du vil gi ham ro uten onde dager til graven er gravd for den lovløse. 14 Herren forkaster ikke sitt folk og forlater ikke sin eiendom. 15 Retten skal igjen bli rettferdig, og alle oppriktige av hjertet skal leve etter den. 16 Hvem står opp for meg mot voldsmenn, hvem stiger fram for meg mot dem som gjør urett? 17 Hvis ikke Herren var min hjelper, bodde jeg snart i stillhetens land. 18 Om jeg må si: «Foten min er ustø», så holder din godhet meg oppe, Herre. 19 Når mitt indre er fullt av urolige tanker, har min sjel glede av din trøst. 20 Kan ondskaps trone være din venn, den som gjør urett til lov? 21 De slår seg sammen mot den rettferdige og dømmer den uskyldige. 22 Men Herren ble mitt vern, min Gud ble klippen der jeg søker tilflukt. 23 Han lot deres urett ramme dem selv og gjorde ende på dem i deres ondskap. Herren vår Gud gjorde ende på dem. Sal 94,3 viser til Sal 6,4+ Note : urettferdige: Det hebr. ordet kan også oversettes «lovløse», jf. v. 13. >1,1. Sal 94,6 viser til 2 Mos 22,20f, 5 Mos 24,17ff Sal 94,9 viser til Ordsp 20,12 Sal 94,12 viser til Job 5,17, Ordsp 3,11f, Hebr 12,5ff, Åp 3,19 Sal 94,14 viser til 1 Sam 12,22, Rom 11,1f Note : ondskaps trone: urettferdig styre. Jf. v. 6.21. |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten
4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.