Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Paulus’ andre brev til korinterne

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Forrige kapittelNeste kapittel
2Jeg hadde altså bestemt meg for at jeg ikke ville komme en gang til og skape sorg hos dere.  2 Hvis jeg gir dere sorg, hvem kan da gjøre meg glad? Bare den jeg selv har gitt sorg.  3 Det var jo derfor jeg skrev. Jeg ville ikke komme og bli sorgfull av dem som skulle gjøre meg glad. Og jeg har den tillit til dere alle at min glede også er deres.  4 I stor nød, med angst i hjertet og med mange tårer skrev jeg til dere. Jeg ville ikke gi dere sorg, men la dere forstå hvor høyt jeg elsker dere.
Forlik og tilgivelse
 5 Men om noen har gitt grunn til sorg, er det ikke meg han har gitt sorg, men dere alle – eller de fleste av dere, for ikke å overdrive.  6 Men straffen flertallet ga denne mannen, er tilstrekkelig.  7 Nå skal dere heller tilgi og trøste ham, så han ikke blir helt knust av sorgen.  8 Derfor oppfordrer jeg dere til å møte ham med kjærlighet.  9 For jeg skrev til dere nettopp for å bli klar over om dere holder mål og er lydige i alt. 10 Den som dere tilgir, tilgir også jeg. Ja, hvis jeg i det hele tatt har noe å tilgi, har jeg for Kristi ansikt tilgitt det for deres skyld, 11 så ikke Satan skal få bedra oss. For vi vet hva han har i sinne.
I Kristi triumftog
12 Da jeg kom til Troas med Kristi evangelium, hadde Herren alt åpnet en dør for meg. 13 Likevel var jeg urolig fordi jeg ikke fant Titus, min bror. Derfor tok jeg farvel med dem og dro videre til Makedonia. 14 Men Gud være takk, som i Kristus alltid fører oss fram i triumftog og gjennom oss sprer duften av kunnskapen om ham overalt. 15 For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt: 16 en duft av død til død for dem som går fortapt, en duft av liv til liv for dem som blir frelst. Hvem er vel i stand til dette? 17 Vi er i alle fall ikke lik mange andre, som vil gjøre penger på Guds ord. Med et oppriktig sinn, ja, sendt av Gud og for Guds ansikt taler vi i Kristus.
2 Kor 2,1 viser til 2 Kor 12,21
Note: komme en gang til: Paulus hadde besøkt menigheten i Korint én gang etter at han skrev 1 Kor, jf. 13,2. Besøket var smertefullt, jf. 2,1–11, og trolig foranledningen til «tårebrevet» som han omtaler i 2,4.
Note: jeg skrev: et brev som vi ikke lenger har, skrevet etter 1 Kor.
2 Kor 2,11 viser til Luk 22,31, Ef 4,27
Note: Satan: det hebr. navnet på ▶djevelen. Jf. 11,14; 12,7.
2 Kor 2,13 viser til 2 Kor 7,5ff, 2 Kor 8,6-16, 2 Kor 12,18, Gal 2,1-3, 2 Tim 4,3, Tit 1,4
Note: Titus, min bror: en av Paulus' mest betrodde medarbeidere, spiller en viktig rolle i 2 Kor. ▶Paulus' medarbeidere.
Note: fører oss fram i triumftog: Bildet er hentet fra romerske triumftog der beseirede fiender ble ført fram i en lang prosesjon gjennom Romas gater. sprer duften: I romerske triumftog bar krigsfangene ofte røkelseskar for at duften av røkelsen skulle stige opp som en vellukt til gudene.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»