Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

Kapittel 28
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
28Den urettferdige flykter
          selv om ingen forfølger ham,
          den rettferdige er uredd som en ungløve.
          
   
 2 Et land i opprør skifter ofte ledere,
          men under en klok og forstandig mann har det ro og orden.
          
   
 3 En stormann som undertrykker fattige,
          han er styrtregn som skyller brødkornet bort.
          
   
 4 De som går bort fra loven, priser den urettferdige,
          de som holder loven, strir mot dem.
          
   
 5 De onde skjønner ikke hva som er rett,
          men de som søker Herren, forstår alt.
          
   
 6 Bedre å være fattig og hel i sin ferd
          enn å være rik og gå krokveier.
          
   
 7 Den som holder fast ved loven, er en klok sønn;
          den som holder lag med fråtsere, fører skam over sin far.
          
   
 8 Den som øker sin rikdom gjennom rente og avgift,
          samler til den som tar seg av de fattige.
          
   
 9 Når noen vender øret bort
          og ikke vil høre på loven,
          blir selv bønnen hans avskyelig.
          
   
10 Den som fører de rettskafne på onde veier,
          faller i sin egen grav.
          Den som er hel, får en god arv.
          
   
11 Den rike er vis i egne øyne,
          en fattig med innsikt ser hva som bor i ham.
          
   
12 Når de rettferdige jubler,
          er det herlighet og glans;
          når de urettferdige tar makten,
          holder folk seg borte.
          
   
13 Den som skjuler syndene sine,
          skal ikke lykkes;
          den som bekjenner og vender seg fra dem,
          finner barmhjertighet.
          
   
14 Salig er den som alltid frykter,
          ulykke rammer den som gjør hjertet hardt.
          
   
15 Som brølende løve og slagbjørn i sprang
          er en urettferdig hersker for et fattig folk.
          
   
16 En uforstandig fyrste
          øker undertrykkelsen;
          den som hater urett vinning,
          får leve lenge.
          
   
17 Den som er tynget av blodskyld,
          er på flukt helt til graven,
          ingen må gi ham hjelp.
          
   
18 Den som er hel i sin ferd, blir berget,
          den som går krokveier, faller i graven.
          
   
19 Den som dyrker sin jord, får spise seg mett,
          den som jager etter tomhet, mettes med fattigdom.
          
   
20 Den trofaste blir rikelig velsignet,
          den som vil bli rik i en fart, vil få sin straff.
          
   
21 Det er galt å gjøre forskjell på folk,
          en kan gjøre seg til forbryter for et stykke brød.
          
   
22 Den gjerrige har det travelt med å vinne rikdom,
          han skjønner ikke
          at han kommer til å lide nød.
          
   
23 Den som viser noen til rette,
          får siden større takk
          enn den som har en glatt tunge.
          
   
24 Den som plyndrer sin far og mor
          og sier: «Det er ingen synd»,
          han er jevngod med ødeleggeren.
          
   
25 Den grådige volder trette,
          den som stoler på Herren, blir mett.
          
   
26 Den som stoler på sitt eget vett, er en dåre,
          den som vandrer med visdom, blir berget.
          
   
27 Den som gir til de fattige, lider aldri nød,
          men den som vender blikket bort,
          forbannes av mange.
          
   
28 Når de urettferdige tar makten, holder folk seg borte,
          når de går til grunne, blir de rettferdige mange.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. februar 2021

Dagens Bibelord

Matteus 15,21–28

Les i nettbibelen

21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» ... Vis hele teksten

21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» 23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» 24Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» 25Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» 26Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» 27«Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» 28Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.