Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel |
Glede, bønn og fred 4Derfor, mine søsken, som jeg elsker og lengter etter, min glede og min seierskrans, stå fast i Herren, mine kjære! 2 Jeg formaner deg, Evodia, og deg, Syntyke: Kom til enighet i Herren! 3 Og jeg ber også deg, du som med rette heter Synzygos, om å hjelpe disse to. For de har kjempet med meg for evangeliet, sammen med Klemens og mine andre medarbeidere, de som har navnene sine skrevet i livets bok. 4 Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! 5 La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær. 6 Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. 7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. 8 Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det! 9 Og alt dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg, gjør alt dette! Så skal fredens Gud være med dere. Takk for gaven 10 Det gleder meg stort i Herren at deres omsorg for meg nå skyter nye skudd. Dere har nok hatt omtanke for meg før også, men hadde ikke mulighet til å gjøre noe med det. 11 Jeg sier ikke dette fordi jeg led nød, for jeg har lært å klare meg med det jeg har. 12 Jeg vet hva det er å ha det trangt, og hva det er å ha overflod. I alt og i alle ting er jeg innviet, å være mett og å være sulten, å ha overflod og å lide nød. 13 Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. 14 Likevel gjorde det meg godt at dere sto sammen med meg da jeg var i nød. 15 Dere vet selv, filippere, at i den første tiden jeg forkynte evangeliet og hadde forlatt Makedonia, var dere den eneste menigheten som førte regnskap med meg over gitt og mottatt. 16 Allerede da jeg var i Tessalonika, sendte dere meg både én og to ganger det jeg trengte. 17 Det er jo ikke gaven jeg er ute etter, men frukten av den, og den skal bli godskrevet dere rikelig. 18 Med dette bekrefter jeg at alt er mottatt, og at jeg nå har nok. Ja, jeg har mer enn nok, nå når Epafroditus er kommet med sendingen fra dere – den var som en god duft, et offer Gud tar imot med glede. 19 Så skal min Gud, som er så rik på herlighet i Kristus Jesus, gi dere alt dere trenger. 20 Vår Gud og Far være ære i all evighet! Amen. Sluttord 21 Hils hver og en av de hellige i Kristus Jesus. Mine søsken her hilser dere. 22 Alle de hellige hilser dere, særlig de som er i keiserens tjeneste. 23 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd! Fil 4,2 viser til Fil 2,2+ Note : Evodia, Syntyke: to kvinner som ellers ikke er nevnt, men som ifølge v. 3 har hatt en sentral rolle i Paulus' virksomhet. Fil 4,3 viser til 2 Mos 32,32f, Sal 69,29, Dan 12,1, Luk 10,20, Åp 3,5+ Note : Synzygos: Navnet betyr «den man bærer åket sammen med», altså en medarbeider. Fil 4,5 viser til Hebr 10,37, Jak 5,8, Åp 3,11, Åp 22,7-12 Fil 4,9 viser til Rom 15,33, 1 Tess 4,1+ Fil 4,13 viser til 2 Kor 12,10, 2 Tim 4,17 Fil 4,15 viser til 2 Kor 11,9 Note : hadde forlatt Makedonia: Paulus reiste ifølge Apg 17,14f fra provinsen Makedonia til Aten. Note : Allerede … i Tessalonika: dvs. etter besøket i Filippi, men før avreisen fra Makedonia. Jf. Apg 17,1. Fil 4,18 viser til 2 Mos 29,18, Fil 2,25, Hebr 13,16 Note : Amen: hebr. for «det står fast», «det er sikkert og sant». =amen. Fil 4,22 viser til Fil 1,13 Note : de som er i keiserens tjeneste: Slike personer fantes på en rekke steder i Romerriket, også utenfor hovedstaden Roma. Fil 4,23 viser til Gal 6,18, 2 Tim 4,22 |
Forrige kapittel |
1En salme av David. Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. 2Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile. 3Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. ... Vis hele teksten
1En salme av David. Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. 2Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile. 3Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. 4Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. 5Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over. 6Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider.