Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Evangeliet etter Johannes

Kapittel 2
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21

Forrige kapittelNeste kapittel

Bryllupet i Kana
2Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der.  2 Også Jesus og disiplene hans var innbudt.  3 Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.»  4 «Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.»  5 Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»
   
 6 Det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker. Hvert av dem rommet to eller tre anker.  7 «Fyll karene med vann», sa Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen.  8 «Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren», sa han. Det gjorde de.  9 Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Da ropte han på brudgommen 10 og sa: «Alle andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.»
   
11 Dette var det første tegnet Jesus gjorde, det var i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og disiplene hans trodde på ham. 12 Deretter dro han ned til Kapernaum sammen med moren, brødrene og disiplene sine, og der ble de noen dager.
Det gamle og det nye tempelet
13 Det var nå like før jødenes påskefest, og Jesus dro opp til Jerusalem. 14 På tempelplassen fant han dem som solgte okser, sauer og duer, og pengevekslerne som satt der. 15 Da laget han seg en svepe av tau og drev dem alle ut av helligdommen, og sauene og oksene deres med dem. Han strødde pengevekslernes mynter utover og veltet bordene deres, 16 og til dem som solgte duer, sa han: «Få dette bort! Gjør ikke min Fars hus til en markedsplass!» 17 Disiplene hans husket at det står skrevet: Brennende iver for ditt hus skal fortære meg.
   
18 Da tok jødene til orde og spurte ham: «Kan du vise oss et tegn på at du har rett til å gjøre dette?» 19 Jesus svarte dem: «Riv ned dette tempelet, og jeg skal reise det opp igjen på tre dager.» 20 «I førtiseks år har de bygd på dette tempelet, og du vil reise det opp igjen på tre dager?» sa de. 21 Men det tempelet han talte om, var hans egen kropp. 22 Da han var stått opp fra de døde, husket disiplene hans at han hadde sagt dette, og de trodde Skriften og det ordet Jesus hadde sagt.
Jesus og Nikodemus
23 Mens han var i Jerusalem under påskefesten, kom mange til tro på hans navn da de så tegnene han gjorde. 24 Men Jesus viste dem ingen fortrolighet, for han kjente alle 25 og trengte ikke at noen skulle vitne om mennesket. Han visste selv hva som bodde i mennesket.
Joh 2,1 viser til Joh 4,46
Joh 2,4 viser til Joh 7,6-30, Joh 8,20, Joh 13,1
Note : Kvinne: Tiltalen er høytidelig, ikke uvennlig. Jf. 4,21; 19,26; 20,13.
Joh 2,6 viser til Mark 7,3f
Note : renselsesskikker: =hellighet og renhet. to eller tre anker: ca. 70 eller 105 l. =mål og vekt.
Note : kjøkemesteren: Det var vanlig at en av bryllupsgjestene hadde et spesielt ansvar for å se etter maten, noe som var et ærefullt oppdrag.
Note : pengevekslerne: Tempelskatten kunne ikke betales med romerske eller greske mynter, siden de bar hedenske motiver.
Note : i førtiseks år: En stor ombygging av tempelet ble påbegynt ca. 20 f.Kr.
Forrige kapittelNeste kapittel

27. februar 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningene 16,25–34

Les i nettbibelen

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.