Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

Kapittel 8
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel

Visdommen roper
8Hør, Visdommen roper,
          forstanden løfter sin røst.
          
   
 2 Visdommen stiller seg på toppen av høydene,
          ved veien, der stiene møtes.
          
   
 3 Ved portene i byen,
          der folk går inn, roper hun høyt:
          
   
 4 Dere menn, jeg roper til dere,
          min røst når ut til menneskene.
          
   
 5 Lær klokskap, dere uerfarne,
          få forstand i hjertet, dere dårer!
          
   
 6 Hør, jeg taler om det som er edelt,
          fra mine lepper kommer ærlige ord.
          
   
 7 Min tunge taler sannhet,
          mine lepper avskyr urett.
          
   
 8 Hvert ord fra min munn taler om rettferd,
          de er ikke svikefulle og falske.
          
   
 9 De er gode for den som forstår,
          og rette for den som finner kunnskap.
          
   
10 Ta imot min formaning heller enn sølv,
          og kunnskap framfor utsøkt gull.
          
   
11 For Visdommen er bedre enn perler,
          av alle skatter er ingen som hun.
          
   
12 Jeg, Visdommen, bor sammen med klokskap;
          kunnskap og omtanke finnes hos meg.
          
   
13 Å frykte Herren er å hate det onde.
          Jeg hater hovmod og stolthet,
          den onde vei og all svikefull tale.
          
   
14 Råd og klokskap hører meg til,
          jeg er innsikt, jeg har styrke.
          
   
15 Ved meg hersker konger,
          og fyrster fastsetter hva som er rett.
          
   
16 Ved meg rår fyrster og stormenn,
          alle som styrer rettferdig.
          
   
17 Jeg elsker dem som elsker meg,
          og de som søker, finner meg.
          
   
18 Hos meg er velstand og prakt,
          rettferd og varig rikdom.
          
   
19 Min frukt er bedre enn det fineste gull,
          den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
          
   
20 Jeg går på rettferdighetens vei
          og holder meg på de rette stier.
          
   
21 Jeg gir rikdom i eie til dem som elsker meg,
          og fyller skattkamrene deres.

Visdommens opphav
    22 Herren bar meg fram som sitt første verk,
          før hans gjerninger i fjerne tider.
          
   
23 Fra eldgammel tid ble jeg formet,
          i begynnelsen, før jorden ble til.
          
   
24 Jeg ble født da dypene ikke fantes
          og de vannrike kildene ikke var til.
          
   
25 Før fjellene var satt på plass,
          før høydene ble jeg født.
          
   
26 Han hadde ennå ikke laget jorden og marken
          og landjordens første støvkorn.
          
   
27 Jeg var der da han grunnfestet himmelen
          og risset opp himmelranden over dypet,
          
   
28 da han ga kraft til skyene der oppe
          og kildene i dypet fikk styrke,
          
   
29 da han satte grense for havet
          så vannet stanset der han befalte,
          da han risset opp jordens grunnvoller.
          
   
30 Jeg var byggmester hos ham.
          Jeg var til glede for ham dag etter dag
          og lekte stadig for hans ansikt.
          
   
31 Jeg lekte på hans vide jord
          og gledet meg med menneskene.
          
   
32 Så hør nå på meg, barn!
          Salige er de som følger mine veier.
          
   
33 Hør på formaningen og bli vise,
          forakt den ikke!
          
   
34 Salig er det mennesket som hører på meg,
          som daglig våker ved dørene mine
          og holder vakt ved portene mine.
          
   
35 For den som finner meg, finner livet
          og vinner velvilje hos Herren.
          
   
36 Men den som ikke finner meg, skader sin sjel.
          Alle som hater meg, elsker døden.
Note : Visdommen: >1,20.
Note : byggmester: kan også oversettes «trofast venn». Jf. Åp 3,14.
Forrige kapittelNeste kapittel

27. februar 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningene 16,25–34

Les i nettbibelen

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.