Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Elifas: Et skremmende syn
4Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
          
   
 2 Om noen vil tale til deg, orker du det?
          Men hvem kan vel la være?
          
   
 3 Selv har du rettledet mange
          og styrket kraftløse hender.
          
   
 4 Dine ord reiste opp den som snublet.
          Du ga kraft til skjelvende knær.
          
   
 5 Men nå, når det rammer deg, blir du motløs.
          Det treffer deg, og du blir lamslått.
          
   
 6 Stoler du ikke på din gudsfrykt?
          Gir ikke din fromme livsvei håp?
          
   
 7 Tenk etter! Når gikk vel en skyldfri til grunne,
          hvor ble rettskafne utslettet?
          
   
 8 Jeg ser at de som pløyer ondskap
          og sår lidelse,
          høster det samme.
          
   
 9 Når Gud puster, går de til grunne.
          Når han fnyser, er de borte.
          
   
10 Løvens brøl, hannløvens skrik
          og ungløvens tenner er slått ut.
          
   
11 Rovdyret mangler bytte og dør.
          Løveflokken blir spredt.
          
   
12 Et ord listet seg til meg.
          Jeg hørte det hviske
          
   
13 i opprivende, nattlige syn
          mens menneskene sov dypt.
          
   
14 Skrekken grep meg, og jeg skalv.
          Redselen gikk gjennom marg og bein.
          
   
15 Et pust strøk forbi ansiktet mitt,
          fikk hårene på kroppen til å reise seg.
          
   
16 Han sto der, men jeg kjente ham ikke,
          en skikkelse rett for øynene mine.
          Jeg hørte en hviskende stemme:
          
   
17 Kan vel et menneske være rettferdig for Gud?
          Kan en mann være ren for sin skaper?
          
   
18 Gud stoler ikke engang på sine tjenere,
          han finner feil hos sendebudene,
          
   
19 og enda mer hos dem som bor i leirhus
          og har jord til grunnvoll.
          De knuses lettere enn møll.
          
   
20 Fra morgen til kveld blir de tråkket ned.
          De går til grunne for alltid
          uten at noen bryr seg om det.
          
   
21 Teltsnoren rykkes opp.
          De dør, uten visdom.
Forrige kapittelNeste kapittel

21. januar 2022

Dagens bibelord

Matteus 20,29–34

Les i nettbibelen

29Då dei tok ut frå Jeriko, følgde det mykje folk med han. 30Ved vegen sat det to blinde, og då dei høyrde at Jesus gjekk framom, ropa dei: «Herre, du Davids son, miskunna deg over oss!» ... Vis hele teksten

29Då dei tok ut frå Jeriko, følgde det mykje folk med han. 30Ved vegen sat det to blinde, og då dei høyrde at Jesus gjekk framom, ropa dei: «Herre, du Davids son, miskunna deg over oss!» 31Folket tala hardt til dei og bad dei teia, men dei ropa endå høgare: «Herre, du Davids son, miskunna deg over oss!» 32Då stansa Jesus, kalla på dei og sa: «Kva vil de at eg skal gjera for dykk?» 33«Lat auga våre bli opna, Herre!» svara dei. 34Jesus fekk inderleg medkjensle med dei og rørte ved auga deira. Straks kunne dei sjå, og dei følgde han.