Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
77Til korlederen. Etter Jedutun. Av Asaf. En salme. 2 Jeg roper til Gud, jeg skriker. Jeg roper til Gud, og han hører meg. 3 På nødens dag søker jeg Herren. Om natten strekker jeg hånden ut, den blir ikke trett. Min sjel lar seg ikke trøste. 4 Jeg tenker på Gud og sukker, jeg grubler, og min ånd blir kraftløs. 5 Du holder øynene mine åpne, jeg er urolig, jeg kan ikke snakke. 6 Jeg tenker på gamle dager og minnes fjerne år. 7 Om natten tenker jeg på dette, hjertet grubler, ånden gransker. 8 Vil Herren støte oss bort for alltid og ikke lenger vise godhet? 9 Er hans miskunn slutt for evig, er ordet hans borte for alle slekter? 10 Har Gud glemt å være nådig, har han lukket hjertet i vrede? 11 Jeg sier: «Dette plager meg: Den høyestes høyre hånd er ikke lenger den samme.» 12 Jeg minnes Herrens verk, minnes dine under fra gammel tid. 13 Jeg grunner på alt du gjorde, og grubler over dine storverk. 14 Gud, i hellighet går du fram. Hvem er en gud så stor som vår Gud? 15 Du er den Gud som gjør under, blant folkene lar du din makt bli kjent. 16 Med sterk arm løste du folket ditt ut, sønnene til Jakob og Josef. 17 Vannet så deg, Gud, vannet så deg og skalv, det store dypet ristet. 18 Skyene øste ut vann, det tordnet fra tunge skyer, dine piler lynte fram og tilbake. 19 Din tordenrøst rullet i stormen, lynene lyste opp verden. Jorden ristet og skalv. 20 Din vei gikk gjennom sjøen, din sti gjennom veldige vann. Ingen kjente dine fotspor. 21 Ved hånden til Moses og Aron førte du ditt folk som en flokk med sauer. Note : Jedutun: >39,1. Sal 77,2 viser til 2 Mos 3,7, 4 Mos 20,16, Sal 34,18 Sal 77,3 viser til Sal 50,15+, Jes 26,16 Note : strekker … ut: Det var vanlig å be med hendene løftet. Jf. 143,6. Sal 77,20 viser til 2 Mos 14,22 |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
2Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. 3For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet. 4Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel. ... Vis hele teksten
2Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. 3For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet. 4Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel. 5Om noen blant dere mangler visdom, skal han be til Gud, som villig og uten å bebreide gir til alle, og han skal få. 6Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden. 7Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, 8splittet som han er, og ustø i all sin ferd.