Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Tyros og Sidon
23Budskap om Tyros.
        
          Klag, dere Tarsis-skip!
          Alt utslettet, husene borte!
          Da de kom fra kitteerlandet,
          fikk de se det.
          
   
 2 Vær stille, dere som bor ved kysten,
          dere kjøpmenn fra Sidon!
          Dine sendebud dro over havet,
          
   
 3 over de veldige vann.
          Sjihors såkorn
          og Nilens kornhøst
          ga byen inntekt,
          den var folkenes markedsplass.
          
   
 4 Skam deg, Sidon, du festning ved havet.
          For havet sier:
          «Jeg har ikke rier og føder ikke,
          jeg fostrer ikke gutter
          og oppdrar ikke jenter.»
          
   
 5 Når egypterne får høre det,
          skal de skjelve som da de hørte om Tyros.
          
   
 6 Dra over til Tarsis,
          klag, dere som bor ved kysten!
          
   
 7 Er dette den jublende byen deres,
          den som ble til i eldgammel tid,
          som førte sitt folk på raske føtter
          til fjerne steder der de kunne bo?
          
   
 8 Hvem har planlagt dette
          mot kroningsbyen Tyros,
          der kjøpmennene var fyrster,
          der kremmerne var de fornemste på jorden?
          
   
 9 Herren over hærskarene har planlagt det
          for å ydmyke alt som er stort og stolt,
          og vanære alle de fornemme på jorden.
          
   
10 Dyrk jorden din slik de gjør langs Nilen,
          du Tarsis-datter!
          Her er ikke lenger noen havn.
          
   
11 Herren har rakt ut sin hånd over havet
          og fått kongeriker til å skjelve.
          Han har befalt
          at Kanaans festninger skal utslettes.
          
   
12 Han sa: Du skal ikke juble mer,
          datter Sidon, du mishandlede jomfru.
          Stå opp og dra til kitteerne!
          Heller ikke der skal du finne ro.
          
   
13 Se kaldeernes land!
          De er folket, ikke Assur.
          De overlot byen til ørkendyr,
          de reiste sine beleiringstårn,
          jevnet borgene med jorden
          og la byen i grus.
          
   
14 Klag, dere Tarsis-skip,
          for festningen din er ødelagt!
        
15 På den tid skal Tyros bli glemt i sytti år, så lenge som en konges levetid. Men når de sytti årene er til ende, skal det gå Tyros som det heter i visen om horen:
          
   
16 Ta din lyre og gå rundt i byen,
          du glemte hore.
          Spill vakkert,
          syng alt du kan,
          og folk vil minnes deg.
        
17 Når de sytti årene er til ende, skal Herren ta seg av Tyros. Da skal byen igjen få horepenger og drive hor med alle kongeriker på jorden. 18 Men den vinning og lønn som byen får, skal være hellig for Herren. Det skal ikke samles og ikke gjemmes. De som bor foran Herrens ansikt, skal få denne fortjenesten, så de kan spise seg mette og kle seg flott.
Jes 23,1 viser til Jer 47,4, Esek 26,2ff, Esek 27,2ff, Esek 28,2ff, Am 1,9ff, Sak 9,2ff
Note: Tarsis-skip: >2,16. kitteerlandet: viser kanskje til øyer i Det joniske hav.
Note: Sjihor: her Nilen.
Note: Tarsis: havneby eller område ved fjerne kyster, kanskje i det vestlige Middelhavet. >1 Mos 10,4.
Note: Betydningen av den hebr. teksten er usikker.
Forrige kapittelNeste kapittel

24. september 2021

Dagens Bibelord

Jesaja 53,1–5

Les i nettbibelen

1Hvem trodde budskapet vi fikk? Hvem ble Herrens arm åpenbart for? 2Han skjøt opp som en spire for hans ansikt, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen herlig skikkelse vi kunne se på, ikke et utseende vi kunne glede oss over. ... Vis hele teksten

1Hvem trodde budskapet vi fikk? Hvem ble Herrens arm åpenbart for? 2Han skjøt opp som en spire for hans ansikt, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen herlig skikkelse vi kunne se på, ikke et utseende vi kunne glede oss over. 3Han var foraktet, forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for. Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe. 4Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget. 5Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.