Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Synd og frelse
59Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse,
          og hans øre er ikke for tungt til å høre.
          
   
 2 Nei, det er skylden
          som skiller dere fra deres Gud.
          Syndene deres skjuler ansiktet hans
          så han ikke hører dere.
          
   
 3 For hendene deres er tilsølt av blod
          og fingrene av skyld,
          leppene deres taler løgn,
          og tungen mumler svik.
          
   
 4 Ingen stevner til doms med rette,
          og ingen fører sak på ærlig vis.
          De stoler på tomhet og taler løgn,
          de unnfanger urett og føder ondskap.
          
   
 5 De klekker ut ormeegg
          og vever spindelvev.
          Den som spiser av eggene, dør,
          blir de knust, klekkes det ut en slange.
          
   
 6 Det de vever, duger ikke til klær,
          ingen kan kle seg i det de lager.
          Det de gjør, er ondskaps gjerning,
          voldsverk kommer fra hendene deres.
          
   
 7 Føttene deres løper etter ondskap,
          de er raske til å utøse uskyldig blod.
          De legger onde planer,
          der de ferdes, er det herjing og ødeleggelse.
          
   
 8 Fredens vei kjenner de ikke,
          det finnes ingen rett i fotsporene deres.
          De lager seg krokveier,
          den som går der, kjenner ikke fred.
          
   
 9 Derfor er retten langt borte fra oss,
          rettferdighet når oss ikke.
          Vi håper på lys, men se, det er natt,
          på lysglans, men vi går i mørke.
          
   
10 Vi famler langs veggen som blinde,
          famler som om vi var uten øyne.
          Vi snubler midt på dagen
          som om det var skumring,
          midt i livet er vi som døde.
          
   
11 Vi brummer alle som bjørner,
          vi klynker som duer.
          Vi håper på rett, men den finnes ikke,
          på frelse, men den er langt fra oss.
          
   
12 Våre mange lovbrudd er foran deg,
          våre synder vitner mot oss.
          For vi vet om våre lovbrudd,
          og vi kjenner vår skyld.
          
   
13 Vi har gjort opprør
          og fornektet Herren,
          snudd oss bort fra vår Gud,
          talt om undertrykkelse og frafall
          og brummet løgnaktige ord
          som vi unnfanget i hjertet.
          
   
14 Retten er drevet tilbake,
          rettferdigheten står langt borte.
          For sannheten har snublet på torget,
          og det som er rett, kommer ingen vei.
          
   
15 Sannheten er borte,
          den som vender seg fra det onde, blir plyndret.
        
           Herren så det, og det var ondt i hans øyne,
          for det fantes ingen rett.
          
   
16 Han så ikke noen som kom til hjelp,
          han undret seg over at ingen grep inn.
          Men hans arm ga ham seier,
          hans rettferd støttet ham.
          
   
17 Han kledde seg i rettferd som brynje
          og satte frelsens hjelm på hodet.
          Han kledde seg i hevnens drakt
          og hyllet seg i
          lidenskapens kappe.
          
   
18 Slik gjerningen er, slik gjengjelder han:
          harme mot motstandere,
          gjengjeld mot fiender,
          mot fjerne kyster gjør han gjengjeld.
          
   
19 De skal frykte
           Herrens navn i vest
          og hans herlighet i øst.
          For den kommer som en veldig flom,
           Herrens ånd driver den fram.
          
   
20 En som løser ut, skal komme til Sion,
          til dem hos Jakob som vender om fra synd,
          sier Herren.
          
   
21 Dette er min pakt med dem, sier Herren:
          Min Ånd som er over deg,
          og mine ord som jeg har lagt i din munn,
          skal ikke vike fra din munn
          og ikke fra dine barns eller barnebarns munn,
          sier Herren,
          fra nå og til evig tid.
Jes 59,14 viser til Hab 1,4
Note: på torget: hvor rettssaker kunne avgjøres.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»