Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ andre brev til korinterne

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Forrige kapittelNeste kapittel

Tålmodighet i tjenesten
6Som hans medarbeidere oppfordrer vi dere til ikke å ta imot Guds nåde forgjeves.  2 For han sier:
           Jeg bønnhørte deg i rette tid
           og hjalp deg på frelsens dag.
Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag!
   
 3 Vi gir ikke mennesker noen grunn til å bli støtt bort, så tjenesten ikke skal bli spottet.  4 Nei, vi viser oss som Guds tjenere på alle måter: med stor tålmodighet i motgang, nød og angst,  5 under mishandling, i fengsel og i opptøyer, i hardt arbeid, i nattevåk og sult.  6 Vi går fram med redelighet og visdom, med tålmodighet og godhet, i Den hellige ånd, med oppriktig kjærlighet,  7 med sannhets ord og i Guds kraft, med rettferds våpen i høyre og venstre hånd,  8 i ære og vanære, baktalt og hedret. De sier vi leder folk vill, men vi taler sant,  9 vi er miskjent, men likevel anerkjent, vi er døende, men se, vi lever! Vi blir slått, men ikke slått i hjel, 10 vi sørger, men er alltid glade, vi er fattige, men gjør mange rike, vi har ingenting, men eier alt.
   
11 Vi har nå talt rett ut til dere, korintere. Dere har stort rom i hjertet vårt. 12 Dere har det ikke trangt hos oss, det er i deres eget hjerte det er trangt. 13 Men jeg snakker som til barn: Gjør gjengjeld! Åpne dere for oss.
Den levende Guds tempel
14 Gå ikke under fremmed åk sammen med slike som ikke tror! For hva har rettferd med urett å gjøre, og hva har lyset til felles med mørket? 15 Hvordan kan Kristus og Beliar bli samstemt? Hva har en troende felles med en vantro? 16 Hvordan kan Guds tempel og avgudene forlikes? Vi er jo den levende Guds tempel, slik Gud har sagt:
           Jeg vil bo og vandre midt iblant dem,
           jeg skal være deres Gud,
           og de skal være mitt folk.
17 Derfor sier Herren:
           Dra bort fra dem
           og skill dere fra dem.
           Rør ikke noe urent!
           Da vil jeg ta imot dere,
          
   
18  jeg vil være deres far,
           og dere skal være mine sønner og døtre,
           sier Herren, Den allmektige.
Note: tjenesten: Noen håndskrifter har «tjenesten vår».
2 Kor 6,4 viser til 2 Kor 4,9+
Note: >4,8.
2 Kor 6,7 viser til Ef 6,11ff
Note: med rettferds våpen i høyre og venstre hånd: En romersk soldat hadde i venstre hånd et stort skjold til forsvar, i høyre hånd et langt spyd eller sverd til angrep.
2 Kor 6,14 viser til Ef 5,7-11
Note: fremmed åk: 5 Mos 22,10 har en bestemmelse om ikke å pløye med okse og esel sammen. Her brukt i overført betydning.
2 Kor 6,15 viser til 1 Kor 10,21
Note: Beliar: jødisk navn på ▶djevelen.
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»