Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

Kapittel 4
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel

Sett Visdommen høyt
4Hør etter, barn, når far formaner,
          lytt, så dere vinner forstand!
          
   
 2 God er den lærdommen jeg gir dere.
          Forkast ikke min rettledning!
          
   
 3 Da jeg var barn hjemme hos far,
          en sart liten gutt, den eneste hos mor,
          
   
 4 da lærte han meg:
          «Ditt hjerte skal holde fast ved mitt ord,
          hold budene mine, så skal du leve!
          
   
 5 Kjøp deg visdom, kjøp deg innsikt!
          Glem ikke ordene fra min munn,
          snu deg ikke bort fra dem.
          
   
 6 Forlat ikke Visdommen, så vokter hun deg,
          elsk henne, så verner hun deg.
          
   
 7 Viktigst er visdom. Kjøp deg visdom,
          kjøp deg innsikt med alt du eier!
          
   
 8 Sett henne høyt, så løfter hun deg.
          Ta henne i favn, så bringer hun deg ære.
          
   
 9 Hun setter en vakker krans på hodet ditt
          og gir deg en praktfull krone.»

Lysets og mørkets vei
    10 Hør, min sønn, ta imot mine ord,
          så blir dine leveår mange.
          
   
11 Jeg lærer deg visdommens vei
          og fører deg på de rette stier.
          
   
12 Når du går, skal ingenting hindre din fot,
          når du løper, skal du ikke snuble.
          
   
13 Hold fast ved formaningen, slipp den ikke,
          ta vare på den, for den er ditt liv.
          
   
14 Følg ikke stien urettferdige går,
          slå ikke inn på de ondes vei!
          
   
15 Sky den og gå ikke på den,
          vend deg fra den og gå utenom!
          
   
16 De urettferdige får ikke sove
          om de ikke har gjort noe ondt.
          Har de ikke fått noen til å falle,
          mister de nattesøvnen.
          
   
17 Urett er brødet de spiser,
          vold er vinen de drikker.
          
   
18 De rettferdiges sti er som morgenlyset,
          som stadig vokser til dagen kommer.
          
   
19 De urettferdiges vei er som svarte natten,
          de vet ikke hva de kan snuble i.

Bevar ditt hjerte
    20 Min sønn, lytt når jeg taler,
          vend øret til mine ord!
          
   
21 Slipp dem aldri av syne,
          bevar dem dypt i ditt hjerte!
          
   
22 De er liv for den som finner dem,
          og gir hele kroppen helse.
          
   
23 Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer,
          for livet går ut fra det.
          
   
24 La aldri munnen tale falske ord,
          hold leppene borte fra svik!
          
   
25 Ha øynene rettet framover,
          fest blikket på det som ligger foran!
          
   
26 Gjør stien jevn der foten skal gå,
          da blir alle dine veier trygge.
          
   
27 Vik ikke av til høyre eller venstre,
          hold foten borte fra det onde!
Note : Visdommen: >1,20.
Forrige kapittelNeste kapittel

03. mars 2021

Dagens Bibelord

1. Samuelsbok 18,6–14

Les i nettbibelen

6Då hæren kom heim etter at David hadde felt filistaren, kom kvinnene syngjande og dansande ut frå alle byane i Israel for å møta kong Saul med trommer, glederop og triangelspel. 7Medan dei dansa, song kvinnene: «Saul slo i tusental, men David slo i titusental.» ... Vis hele teksten

6Då hæren kom heim etter at David hadde felt filistaren, kom kvinnene syngjande og dansande ut frå alle byane i Israel for å møta kong Saul med trommer, glederop og triangelspel. 7Medan dei dansa, song kvinnene: «Saul slo i tusental, men David slo i titusental.» 8Då vart Saul brennande harm. Han lika desse orda ille og sa: «Dei gjev David æra for titusental, men meg berre for tusental. No manglar han berre kongsmakta!» 9Frå den dagen såg Saul skeivt til David. 10Dagen etter kom det ei vond ånd frå Gud over Saul. Han vart heilt frå seg inne i huset, og David spela på harpa, som han gjorde kvar dag. Saul hadde eit spyd i handa. 11Han kasta spydet mot David og tenkte: «No spiddar eg han til veggen.» Men David bøygde seg unna to gonger. 12Då vart Saul redd David; for Herren var med han, men Saul hadde han vike frå. 13Difor sende Saul han frå seg og sette han til førar for tusen mann. David førte hæren ut i kamp og heim att. 14David hadde lukka med seg i alt han tok seg føre, for Herren var med han.