Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Brevet til hebreerne

Kapittel 2
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Forrige kapittelNeste kapittel

Englers ord og Kristi ord
2Derfor må vi desto mer gi akt på det vi har hørt, så vi ikke driver bort fra det.  2 For når det ordet som var talt gjennom engler, var gyldig, så hvert lovbrudd og all ulydighet fikk sin fortjente straff,  3 hvordan skal da vi slippe unna hvis vi ikke bryr oss om en frelse som er så mye større? Den ble først forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham.  4 Også Gud har gitt sitt vitnesbyrd, gjennom tegn og under og mange slags mektige gjerninger og ved å dele ut Den hellige ånds gaver etter sin vilje.
   
 5 For det er ikke under engler Gud har lagt den kommende verden som vi taler om.  6 Dette er det en som har vitnet om et sted:
           Hva er et menneske – at du husker på det,
           en menneskesønn – at du tar deg av ham?
          
   
 7  En kort tid har du stilt ham lavere enn engler.
           Men du har kronet ham med herlighet og ære,
          
   
 8  alt har du lagt under hans føtter.
Da Gud la alt under ham, da var ingen ting unntatt; alt skulle underlegges ham. Ennå kan vi ikke se at alt er lagt under ham.
 9 Men Jesus, som for en kort tid var stilt lavere enn englene, ham ser vi nå kronet med herlighet og ære fordi han led døden. Slik skulle han ved Guds nåde smake døden for alle.
   
10 Gud ville føre mange barn til herlighet. For ham og ved ham er alle ting. Da måtte han la frelsens opphavsmann nå fullendelsen gjennom lidelser. 11 Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, kommer alle fra den ene. Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem søsken. 12 Han sier:
           Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre,
           midt i forsamlingen vil jeg lovprise deg.
13 Og igjen:
           Jeg vil sette min lit til ham.
Og enda et sted:
           Se, jeg og barna som Gud har gitt meg.
14 Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen, 15 og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet. 16 Det er jo ikke engler han tar seg av. Nei, han tar seg av Abrahams ætt. 17 Derfor måtte han på alle måter bli lik sine søsken, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets synder. 18 Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet.
Hebr 2,2 viser til Apg 7,53, Gal 3,19
Note : ordet … engler: Moseloven. >Gal 3,19. =Skriften.
Hebr 2,6 viser til Sal 8,5ff
Note : en menneskesønn: Sitatet fra Sal 8,5–7 anvendes her på Jesus, Menneskesønnen. >Matt 8,20.
Hebr 2,9 viser til Fil 2,8f
Hebr 2,13 viser til Jes 8,17f
Hebr 2,15 viser til Rom 5,12ff
Hebr 2,16 viser til Jes 41,8f
Hebr 2,17 viser til Hebr 4,14+
Note : øversteprest … synder: I GT hadde prestene, og spesielt øverstepresten, i oppgave å utføre renselse, soning, for folkets synder. =offer og soning.
Forrige kapittelNeste kapittel

24. februar 2021

Dagens Bibelord

2. Korinter 6,1–10

Les i nettbibelen

1Som hans medarbeidere oppfordrer vi dere til ikke å ta imot Guds nåde forgjeves. 2For han sier: Jeg bønnhørte deg i rette tid og hjalp deg på frelsens dag.Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag! ... Vis hele teksten

1Som hans medarbeidere oppfordrer vi dere til ikke å ta imot Guds nåde forgjeves. 2For han sier: Jeg bønnhørte deg i rette tid og hjalp deg på frelsens dag.Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag! 3Vi gir ikke mennesker noen grunn til å bli støtt bort, så tjenesten ikke skal bli spottet. 4Nei, vi viser oss som Guds tjenere på alle måter: med stor tålmodighet i motgang, nød og angst, 5under mishandling, i fengsel og i opptøyer, i hardt arbeid, i nattevåk og sult. 6Vi går fram med redelighet og visdom, med tålmodighet og godhet, i Den hellige ånd, med oppriktig kjærlighet, 7med sannhets ord og i Guds kraft, med rettferds våpen i høyre og venstre hånd, 8i ære og vanære, baktalt og hedret. De sier vi leder folk vill, men vi taler sant, 9vi er miskjent, men likevel anerkjent, vi er døende, men se, vi lever! Vi blir slått, men ikke slått i hjel, 10vi sørger, men er alltid glade, vi er fattige, men gjør mange rike, vi har ingenting, men eier alt.