Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Peters første brev

1 2 3 4 5

Forrige kapittelNeste kapittel

Den levende steinen og det hellige folket
2Legg derfor bort all ondskap, falskhet og hykleri, misunnelse og sladder,  2 og lengt som nyfødte barn etter ordets rene melk, så dere ved den kan vokse til frelse.  3 For dere har smakt at Herren er god.
   
 4 Kom til ham, den levende steinen, som ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud,  5 og bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus! Bli et hellig presteskap og bær fram åndelige offer, som Gud tar imot med glede ved Jesus Kristus.  6 For det heter i Skriften:
           Se, på Sion legger jeg en hjørnestein,
           utvalgt og dyrebar;
           den som tror på ham,
           skal ikke bli til skamme.
 7 Altså blir den til ære for dere som tror. Men for dem som ikke tror,
           er steinen som bygningsmennene vraket,
           blitt hjørnestein,
          
   
 8  en snublestein og en klippe til fall.
Fordi de ikke er lydige mot Ordet, snubler de. Det var de også bestemt til.
   
 9 Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys.
          
   
10 Dere som før ikke var et folk,
          er nå Guds folk.
          Dere som før ikke fant barmhjertighet,
          har nå funnet barmhjertighet.

Å leve i verden
11 Jeg formaner dere, mine kjære, som er fremmede og utlendinger: Sky lystene som kommer fra deres kjøtt og blod, og som fører krig mot sjelen. 12 Lev rett blant hedningene, så de som baktaler dere og kaller dere onde mennesker, kan se deres gode gjerninger og prise Gud den dagen han kommer.
   
13 Dere skal for Herrens skyld underordne dere enhver myndighet blant menneskene, enten det er keiseren, den øverste, 14 eller landshøvdingene som han har utsendt; de skal straffe dem som gjør det onde, og rose dem som gjør det gode. 15 For det er Guds vilje at dere ved å gjøre det gode skal stoppe munnen på uforstandige og tankeløse mennesker. 16 Dere er frie. Bruk bare ikke friheten som påskudd til å gjøre det onde, men til å tjene Gud. 17 Vis alle ære, elsk søskenfellesskapet, frykt Gud, gi keiseren ære!
   
18 Dere tjenestefolk skal med ærefrykt underordne dere herrene deres – ikke bare de gode og vennlige, men også de vrange. 19 For det er godt om noen finner seg i uforskyldte lidelser fordi samvittigheten er bundet til Gud. 20 Om dere holder ut å bli straffet når dere har gjort noe galt, er det noe å rose dere for? Men om dere holder ut i lidelser når dere gjør det rette, da er det godt i Guds øyne. 21 Det var jo dette dere ble kalt til.
          For Kristus led for dere
          og etterlot dere et eksempel,
          for at dere skulle følge i hans spor.
          
   
22  Han gjorde ingen synd,
           og det fantes ikke svik i hans munn.
          
   
23 Han svarte ikke med hån når han ble hånt,
          han truet ikke når han led,
          men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig.
          
   
24 På sin egen kropp bar han
           våre synder opp på treet,
          så vi skulle dø bort fra syndene
          og leve for rettferdigheten.
           Ved hans sår ble dere helbredet.
          
   
25  Dere var lik sauer som hadde gått seg vill,
          men nå har dere vendt om til ham
          som er hyrde og tilsynsmann for deres sjeler.
1 Pet 2,12 viser til Jes 10,3, Matt 5,16, 1 Pet 3,16
Note: den dagen han kommer: ▶Herrens dag.
1 Pet 2,18 viser til Ef 5,22, Ef 0,0, Ef 6,5+, Kol 3,18, Kol 0,0
Note: inneholder en såkalt ▶hustavle.
1 Pet 2,24 viser til Jes 53,4f, Rom 6,2ff
Note: opp på treet: ved korsfestelsen. ▶dødsstraff.
1 Pet 2,25 viser til Matt 9,36+, Joh 10,11+
Note: tilsynsmann: betegnelse som vanligvis brukes om menighetsledere. ▶tjenester.
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»